Huset i midten

Bursdagsmannehals

2012-01-27T12:10:00.001+01:00

Mannen har bursdag i dag! Nå er han en hel del og tretti, seks og tretti, faktisk, og like gammel som meg i omtrent tre uker. Da drar jeg fra igjen.

Caruso vekket meg helt usedvanlig tidlig i dag, så jeg rakk såvidt å sette på kaffen og fyre i ovnen før bursdagsbarnet kom tuslende. Bare myke pakker på ham i år, stakkars, og en av dem til og med hjemmelagd.

Men han var nå visst godt fornøyd, i hvert fall gjorde han gode miner til slett spill, og prøvde bursdagsmannehalsen på med det samme. Jeg rakk riktignok ikke å ta bilder av ham før han tok den av igjen, men så skulle han jo på jobb. Og halsen er tiltenkt skigåing og denslags når man ikke vil ha dinglende skjerf.

Denne begynte jeg på mange ganger. Etter flere forskjellige mønstre. Det ene forsøket større enn det andre. Så til slutt ga jeg opp, strikket etter eget hode og dessuten sideveis, så jeg kunne stoppe når jeg syntes den så stor nok ut.

Rillestrikk, omtrent 75 masker. Strikket kortrader over 20 masker nederst med tre riller mellom hver (syv riller i hver side). Felte av 23 masker når jeg syntes jeg var halvveis, la opp igjen de samme 23 maskene og strikket baksiden likedan. Sydde sammen så glipene på sidene ble like lange. Vips! Passe stor hals.

Garnet er Lima fra Garnstudio, pinne nr 5.

Jeg likte godt denne, den ser omtrent ut som en høyhalset genser og sitter godt rundt halsen (og opp over fjeset hvis du bretter den opp) uten å stramme og uten å dette ned. Tror kanskje jeg må strikke en til meg selv også... Eller kanskje faktisk en genser sideveis? Med kortrader til fasongen? Hmmm.

Og ellers?
Ellers har jeg kastet meg på vottekjøret, som jeg synes nesten alle bloggere gjør om dagen. Klokka nesten tolv i går kveld skjedde det, faktisk. Men det er skrekkelig gøy så langt, og jeg skjønner at jeg godt kan strikke mønster hvis det bare er enkelt og repetetivt nok. Sånne komplekse motiver blir jeg svimmel av, men dette går helt greit.

Færøyvotter i spælsaugarn. Ørlite granne trange, men sånt vider seg ut, ikke sant?

I formiddag har jeg dratt kjeledressen utenpå pysjen og fiksa mat til fuglene og satt staudepotter ut i snøen samt vært i kjelleren og sådd en bunke til med frø.

Bak stolen min står katteklorestativet med plattform på.
Der sitter Ludde og klorer meg i hodet og vasker meg litt og lugger.
Føler meg som en sjimpanse som avluses, men hun holder meg
godt fast, så det ingen vei utenom.

Så nå er det vel på tide å komme seg i dusjen snart, og gjøre seg klar til aftenens utskeielser. Det er meldt vind og småregn, ev. sludd, og med tanke på andelen røykere i vennegjengen gjelder det å finne klær som duger utendørs en kveld. Samtidig som det ser litt pent ut. Satser på flere tynne lag med ull under kåpa og noen store øredobber som synes under lua.

Håper dere får en aldeles glimrende helg, alle sammen!

En tilfeldig oppdagelse og en pinneadvarsel

2012-01-25T20:28:00.001+01:00

Dette er en av de "hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før?"-oppdagelsene. For alt jeg vet, kan det være helt vanlig å gjøre det sånn, men jeg har i så fall ikke fått det med meg.

I tillegg henger oppdagelsen og advarselen sammen, så det blir litt rundt og rundt her.

Det begynte med at Hverdagspinnen i mannens blivende lusekofte løsnet. Altså, vaieren løsnet fra selve pinnen med et lite 'plopp', og jeg satt med masse løse masker i fanget. Nå tror du kanskje at advarselen gjelder dårlig lim i Hverdagspinnene, men det gjør den faktisk ikke. Jeg kommer tilbake til advarselen etterpå.

Dette uhellet førte altså til den heldige oppdagelsen. Jeg begynte å træ maskene på en annen pinne, og omtrent halvveis tenkte jeg at "nå skal jeg jammen benytte sjansen og strekke denne kofta ordentlig ut og sjekke størrelsen mens jeg har den på to pinner". Og så slo det meg:

Hvorfor strikker jeg ikke bare kofta på to rundpinner? Sånn som man gjør med sokker og ermer og sånt?

Kofte på to rundpinner. Strikkes med en og en pinne av gangen, altså ikke fra den ene til den andre.
Hmm. Dette er bedre forklart andre steder, for eksempel hos Garnstudio.

Så slipper jeg å hale og dra i mange, mange trange masker, og jeg kan hele tiden se hvor stor den er. Jeg aner ikke om dette er gammelt nytt eller ikke, men jeg er i hvert fall veldig fornøyd, og sitter med to håndterbare pinner og full oversikt over størrelsen.

Men så var det advarselen.

Jeg dro tilbake til butikken og leverte inn den ødelagte pinnen. Jeg trodde vel egentlig ikke at jeg skulle få ny, men jeg tenkte at Du store alpakka sikkert ville vite at den gikk i stykker.

Men jeg fikk ny! Og det viser seg at Du store alpakka nok har vært klar over svakheten, for den nye pinnen er nemlig ikke lik på den gamle!

Det ser verre ut på bildet enn det er i virkeligheten.
Ny pinne øverst - den er også litt mørkere, og ser derfor enda større ut.

Og her kommer advarselen: De nye pinnene er litt tykkere enn de gamle. Ikke mye, men de kjennes ulike ut, og hadde jeg byttet ut pinnen i et strikketøy jeg holdt på med, hadde det nok blitt forskjell. Jeg tror det er de gamle pinnene som var litt tynne, den nye er riktigere på pinnemålet mitt.

I tillegg er den nye pinnen litt buttere og har kortere spiss, så da spørs det om jeg kjøper flere av disse....

Og ellers?
Ellers har jeg kjøpt meg ny lenestol i dag! Nå var jeg lei av å sitte vondt mens jeg lette etter den perfekte stolen, så jeg har kjøpt en langt fra perfekt, men billig og mer komfortabel en mens jeg leter videre.

Får du skrudd til ordentlig under der?

Det må nok litt ommøblering til her, for jeg sitter veldig høyt i denne, så bordet med pcen er for lavt. Men det er deilig å sitte så jeg ser ut! Og så er det lett å reise seg. Jeg har stort sett bena på den medfølgende krakken uansett, så det er ikke så farlig om jeg ikke rekker ned til gulvet med føttene.

Hva mener du med "ikke min stol"?

Formen har vært over all forventning helt siden lørdag kveld (!), og siden jeg har tenkt å sitte bom stilt i den nye stolen helt til hagelagsmøte i morgen, håper jeg den fortsetter i samme stilen.

På lørdag er det nok slutt, for på fredag blir det bytur for å feire bursdagsmannen, men det blir veldig hyggelig og med gode venner, så det får være verdt prisen. Er jeg heldig, spretter jeg tilbake i form sånn litt uti neste uke. Er jeg ikke heldig - vel, da blir stoffstabelen jeg har midlertidig plassert på stuebordet liggende et par uker til. Vi har ingen planer om middagsgjester uansett.

Håper uka har startet godt for dere også, og at den fortsetter i enda bedre!

Hverdagsvest

2012-01-22T14:38:00.000+01:00

Så, her kommer altså innlegget om den hverdagslige vesten, motstykket til det himmelske sjalet.

Sabla tåkete bilder i dag, muuuulig at
fotografen var litt utålmodig og ustø på hendene.

Jeg har lenge tenkt at ullvester måtte være perfekt for meg, siden jeg er så håpløst var for å være for varm og for kald. Aller helst burde jeg bodd et sted med 15-20 grader hele året, men et sånt sted vet jeg ikke om finnes i det hele tatt, og det er i hvert fall ikke her. Kjedelig hadde det også vært. Så da er løsningen fleksibel påkledning og pledd. Og dermed bør jo en ullvest være perfekt.

Dette er den første i en rekke av planlagte ullvester. Den neste er allerede halvferdig, men etter den blir det nok en pause for å se om dette faktisk er noe jeg kommer til å bruke.

Jeg liker snittet og detaljene på denne, selv om jeg må innrømme at jeg liker best de tingene jeg har forandret litt på... Jeg synes den er litt snau over puppene, eller at den smalner litt for fort mot skuldrene (trekantbikini-vibber), eller ett eller annet rundt der. Den er i det hele tatt litt snau når jeg knepper den helt, så jeg får prøve å blokke den litt. Nå er den bare vasket i maskin og tørket flatt.

En av endringene jeg har gjort, er å flytte felling/øking fra sidene til midt under puppene og tilsvarende på ryggen. Det synes jeg fungerer veldig bra, spesielt siden jeg nok kommer til å ha den delvis åpen. Da blir forming (finnes det noe bedre norsk uttrykk for "shaping"?) på sidene ofte "vinger", og det er ikke så stilig. Den øverste økningen kom vel langt opp, men det tror jeg mønsteret må ta skylden for.

Og så har jeg lagt til luksuslommer. De er strikket som "etterpålommer" (after thought pockets) a la Elizabeth Zimmerman, og var ganske skumle å lage.

Merke midten...

Snipp, snipp!

Forte seg å plukke opp! Kan for øvrig være lurt å plukke opp
med tynnere pinner hvis du strikker stramt og garnet er glatt.

I hvert fall de to første. Da jeg oppdaget at de slett ikke var på samme sted, var jeg ganske kjapp med å lage en til, og da var jeg mere sur enn nervøs, egentlig. Men hell i uhell, den på feil sted funket best, så da flyttet jeg den som var "riktig" i stedet.

IKKE på samme sted. Grumpf.

Garnet i vesten er Online 6-fach, halvtykt sokkegarn, kjøpt hos Ull og saker på Jessheim. Og lommene er Pickles' nå utgåtte kasjmir tweed, og deilig myke. Det er derfor de er luksuslommer.

Men det er en god grunnmodell, og funker dette vesteprosjektet mitt blir det sikkert flere etter samme oppskrift, men med flere endringer. Mønsteret heter Bracken, er designet av Katya Frankel og kan kjøpes på Ravelry eller på hjemmesiden hennes.

Og ellers?
I dag har jeg vært en time i kjellerhagen og sådd. O lykke! Usigelig deilig med jord under neglene igjen. Jeg har sådd ting som skal ales fram inne i dag, og som trenger lang tid. Paprika, dahlia, stemor, løvemunn, trompetblomst, bredbladet persille og litt annet jeg bare vil ha tidlig i blomst. Noe av det trenger stuetemperatur hele veien, men det meste skal ned i kjelleren igjen når det har spirt, for å vokse seg lubne og fine under plantelys og med lav temperatur. Vel, det er i hvert fall planen.

Evernote - genialt lagringssystem

Så i ettermiddag skal jeg oppdatere sålistene mine. Jeg bruker Evernote til å holde orden på planter og sådd, og en masse annet rart, omtrent på samme måte som Trine har skrevet om i Hagen på Knatten. Det er virkelig genialt, og her samler jeg symønstre, strikkeoppskrifter som ikke er på Ravelry, smykkeideer og mønstre og andre oppskrifter og gode ideer. Og alt er lenket tilbake til siden der jeg fant det. Jeg har klart meg med gratisversjonen så langt, og jeg lagrer ganske mye.

Det er kaldt. Det er mye snø. Det er godt vi har laaang arbeidsbenk foran vinduet.

Men nå skal mannen på skitur - kanskje jeg skal benytte sjansen til en liten treningsøkt med ukulelen? Jeg kan spille i både c-dur og g-dur nå, og en del sanger i d-dur og f-dur også. Men stemmen trenger fortsatt trening, så jeg gjør det helst alene hjemme...

Håper helga har fart pent med dere, straks starter en ny uke!

PS: I morgen SKAL jeg simpelthen på strikkekafé!

Ansiktsløftning og kommentarforbedring

2012-01-20T16:36:00.000+01:00

I dag skulle jeg tatt bilder av en strikkevest, og skrevet om fallet tilbake til hverdagen etter det himmelske sjalet i forrige innlegg. Det har jeg rett og slett ikke fått gjort, siden jeg ble sittende og sulle over layout-mulighetene i Blogger i stedet.

Først prøvde jeg en av de nye, fancy, dynamiske. Det tok uendelig lang til å gjøre endringer, og når jeg endelig var fornøyd og hadde publisert dem, så syntes ikke tilpasningene mine i det hele tatt. Så da kasserte jeg hele skiten, og gikk for en enkel, "gammeldags" layout i stedet. Den er ryddigere, enda enklere, og en god del bredere, så jeg kan kjøre bilder i størrelse XL:

Så her er den, en liten ansiktsløftning i starten av et nytt år. Jeg er fortsatt litt usikker på om jeg er helt fornøyd, det er liksom noe som skurrer, men jeg klarer ikke å sette fingeren på hva det er, så da får det være så lenge. Tar gjerne i mot tilbakemeldinger!

Og apropos tilbakemeldinger: den viktigste endringen er en vesentlig bedring (synes jeg) i kommentarmulighetene. Denne er det Blogger som har stått for, jeg har bare gått tilbake til "innebygde" kommentarer, sånn at jeg får tilgang til funksjonen: Å kunne svare på kommentarer! Altså direkte på hver enkelt kommentar!

Så nå er det slutt på min forvirring rundt kommentarer - skal jeg svare i eget kommentarfelt, i kommentatorens blogg, i neste bloggpost... Heretter svarer jeg rett under kommentaren, og tar gjentar ev. i neste bloggpost hvis jeg tror svaret er av allmenn interesse.. Og hvis du har lyst på svar, og tror du ikke kommer til å huske å gå tilbake til bloggposten og se, så ber du om e-postvarsling. Verre er det ikke!

Dagens bilder gjør det for øvrig skammelig klart at det er på høy tid å få satt fart på kamerakjøpet. Er det noen som har gode tips? Jeg vakler mellom speilrefleks og systemkamera, og vet bare at jeg trenger et som kan ta gode bilder inne uten blitz...

Og ellers?
Ellers er det skamkaldt, og som dere ser, en del rim. Kaldt og fuktig som det bare kan være her, og det river skikkelig i nesa. Jeg går ikke ut annet enn når jeg må, og ikke kattene heller.

I morgen er det meldt snø, så jeg har ikke tenkt meg ut da heller. Jeg får leke med kattene inne i stedet, og strikke tappert videre på et av mine for øyeblikket elleve pågående prosjekter. Så skal jeg prøve å få tatt bilder av den vesten i løpet av helga.

Vi blir her.

Og så har jeg frø! Første ladning fra Impecta kom på rekordtid, og flere er på vei fra andre steder i verden. De første staudefrøene håper jeg å få i jorda i løpet av helga, så de kan flytte ut og fryse litt skikkelig noen uker så de skjønner at det er vinter og at det er på tide å spire når det blir vår.

Håper dere får en aldeles strålende helg, alle i hopes!

En blå sky!

2012-01-18T14:38:00.000+01:00

Jada, jeg vet at det er himmelen som er blå, og ikke skyene, men det er virkelig ikke noen bedre måte å beskrive dette sjalet på.

Sjalet har vært og er alt man kan ønske seg av et sjal - morsomt å strikke, lett å lære mønsteret utenat, deilig garn og nydelig farge og et sånt prosjekt det er nesten litt synd at er ferdig.

Strikket på omtrent to uker - så tilnærmet monogam har jeg vel sjelden vært. Sånn strikkemessig, altså.

Mønsteret er Little Apples, kjøpt på Ravelry, og jeg har bare forandret bitte litt. Nuppene er fem masker i stedet for syv (siden jeg ikke liker vorter), og kanten øverst er gjort om litt, med en liten diamant ekstra i stedet for begynnelsen på en stor. Sjalet er altså strikket rett fram og tilbake, begynt i tuppen nederst og økt på hver side.

Garnet, åh! Garnet! Er fantastisk. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til loddent garn, mest fordi jeg ofte nyser litt av både angora og kid silk, men dette har ikke de skarpe, korte fibrene i det hele tatt. Kjernen er en syltynn silketråd, og så er det "fluff" av kasjmir utenpå med ørlite merino. Veier nærmest ikkeno', hele sjalet er 50 gram - omtrent 600 meter! Saligheta heter Filatura Di Crosa Golden Line Superior, og kan kjøpes på Veveriet på Norsk Folkemuseum, i hvert fall. Tusen takk til Karen for alle tiders julegave!

Så altså, bedre blir det ikke. I utgangspunktet har jeg tenkt å bruke dette til vårkåpa mi, men det passer jo fint til svarte vinterjakker også... Og varmt er det, og så stort at det kan brukes som pledd over knærne om sommeren.

Og ellers?
Ellers skulle jeg gjerne vært på strikkekafé i kveld, men det ser ut til å utgå grunnet planlagt legebesøk i morgen.

Jeg burde kanskje forklare at strikkekafeen jeg går på, ikke er på en kafé men på velhuset oppi veien. Dermed er det ikke musikk og kjøkkenskrangling og masse mennesker som løper ut og inn og unger som skriker, så det er ikke så slitsomt for sarte ME-hjerner. Men en testtur på apoteket (fem minutter å gå hver vei) i sted demonstrerte med all tydelighet at Jessheim-tur i morgen kommer til å bli ganske så slitsomt, så da er det vel best å spare på kreftene.

Kje-de-lig med vinter og sitte inne og kikke ut i mørket...

Men jeg har da mer enn nok å strikke på, og jeg har til og med tenkt å starte på enda et nytt strikketøy i kveld (gisp!), og etter legetimen i morra har jeg ingen avtaler før i mai, så det blir muligheter til strikkekafé siden. På mandag, for eksempel.

For øvrig er pusene rastløse og ampre og oppmerksomhetskrevende i kulda, så jeg skal nok få selskap i godstolen i kveld også! Over er syv sekunder ivrig tråkking fra Mikro, og jeg kan love at han har skarpe klør! Sånn kan han godt holde på det meste av dagen, hvis han får lov.

Fortsatt fin onsdag til dere, godtfolk!

Garn å vinde og garnvinde å vinde garnet med

2012-01-15T18:09:00.000+01:00

Egentlig feller jeg den blå skya jeg begynte på i romjula. Men siden jeg har felt to ganger allerede, trengte jeg en pause fra tredje forsøk. Det ser faktisk ut til å bli det siste, så sant jeg har rukket opp nok og har nok garn.

Så da tenkte jeg at jeg ganske raskt skulle vise fram gromfangsten fra strikkekafé på Projo i går! Garnvinden sto øverst på ønskelista, og jeg er mycket nögd.

Svensk kvalitet, solid og pen og snurrer akkurat passe trått for nøsteapparatet. Den lille vinda jeg hadde fra før, snurret nemlig for fort, så garnet løkket seg og hang seg fast i nøsteapparatet. Og i garnvinda. Som dessuten manglet en liten del og var fikset med blå elektrikertape.

Forseggjorte detaljer er jeg svak for...

Garnet på vinda er en av dagens utskeielser på garnfronten. Det er Projo Merino Sock, og skal bli en hemmelighet.

Ellers kjøpte jeg et hespe blå Malabrigo Sock til neste guttebaby som måtte finne på å vise sitt åsyn i vennekretsen, og et ekstra hespe babyalpaca - jeg har ett fra før, og fant ut at jeg vil ha et stort sjal av dem.

Og så måtte jeg nesten begynne på nytt og passende strikketøy til turen... Color Affection er i gang, og jammen ble det ikke med et ekstra nøste turkis Projo Merino Lace til det også - jeg tror jeg må holde det dobbelt. Foreløpig ser sjalet mitt ut som på bildene, men snart skal jeg begynne på kortradene, så da blir det spennende å se om jeg har gjettet riktig på konstruksjonen. Men fargene! Og garnet! Det må jo bli bra.

Og ellers?

Ellers strikket jeg Color Affection i hele går kveld, for rillestrikk var det eneste hodet og hendene kunne bli enige om etter biltur og strikketreff med 26 blide damer. Kjempehyggelig var det, men litt sliten blir jeg jo.

I dag har jeg strikket ferdig den blå skyen, med unntak av nevnte felling, som jeg planlegger å få unna etterpå. Og sett skiflyging. Resten av sporten måtte jeg droppe, men skiflyging var jo et godt valg, synes jeg, med dramatisk seier til Anders Bardal og i det hele tatt.

Caruso og Ludde følger med på Mini mes kleshengerfangeregenskaper.

I morgen skal jeg strikke mer. Tirsdag også. Andre planer har jeg ikke.

Håper du har hatt en fin helg - det har jeg!

Lys til kvelden

2012-01-13T16:36:00.000+01:00

I vinduet i arbeidsstua ble det tomt og mørkt om kvelden etter at jeg tok ned adventsstjerna som hang der. Så da kom jeg på en liten plan jeg hadde før jul, nemlig å lage lampeskjerm etter papirkulemønsteret fra How About Orange.

Så her er den! Største størrelsen, med en femkant per A4-side, skrevet ut på 100 grams kopipapir av den litt blanke sorten. Det er litt tykkere en vanlig skriverpapir - jeg bruker det til strikkeoppskrifter og sånt med mye bilder i. Men det hadde sikkert gått greit med vanlig 80 grams også.

Inni er det ei 5 watts sparepære, den er ganske liten og blir ikke så varm. I toppen har jeg klippet en slisse og et hull til ledningen, forsterket litt med tape, og så har jeg rett og slett flettet kula på plass.

Så nå lyser den hyggelig i vinduet ved siden av meg. Skulle gjerne lagd en større en til gangen, men der trenger jeg mere lys og bør ha et mer transparent papir.

Og omsider fikk jeg også ut finger'n og hang opp kurvskjermlampa jeg kjøpte på loppis i sommer, så nå har jeg flettemønster i taket! Pæra her er en sånn stor en som ikke er så skarp å se på.

Og ellers?
Ellers har kattene og jeg og mannen og Karen sjåfør kommet oss helskinnet gjennom årlig vaksinasjon og sjekk. Caruso fikk beskjed om at han var litt tjukk, men det visste vi jo. Mini me også, men det er det nok ikke noe å gjøre med - katten er rett og slett født kompakt. Ellevilde har tannstein og bør komme tilbake senere for tannpuss. Muligens Ludde også. Men de er snart syv år gamle, damene, så det er vel ikke annet å vente. Ellers var alt vel.

"Si at han skal slutte, mamma, si at han skal gå boooort!
Min teppe, jeg lå her føøøøørst!"

Men makan til kattekor! De mjauet og ulte alt de var gode for, alle sammen. Non stop. Ikke morsomt med bur og bil og fremmede lukter og mennesker. Caruso var så stresset at han skalv over hele kroppen, men det var ingen av dem som begynte å pese og henge med tunga i år, heldigvis. Dessuten er de ikke langsinte, og det ser ikke ut som de skylder på oss i det hele tatt - de er bare lykkelige for at vi tar dem med hjem igjen og slipper dem løs.

Ellers har det vær stille her - formen er litt opp og ned, for å si det pent. I morgen håper jeg det blir tur til strikkekafeen på Projo med Strikkemaura-venninner - jeg vil kjøpe ny garnvinde i forskuddsbursdagsgave til meg selv!

Håper dere får ei strålande, glimrande helg, alle i hopes!

Ikke helt x 2

2012-01-11T17:42:00.000+01:00

Noen ganger blir ikke strikkeplaggene helt sånn som jeg hadde tenkt. Selv om jeg har all verdens mulighet til å måle, prøve og justere underveis, oppskriftsunnviker som jeg er, blir det ikke alltid heeeelt etter planen.

Så her er to eksemplarer av arten "ikke helt". Begge av varianten "litt for stor", og den ene i underkategorien "for stor og for trang på en gang". Begge har vært ferdige lenge, men siden jeg er sånn passe fornøyd, har det sittet litt langt inne å få ut bilder av dem.

Først luksusjakka, Emelie Cardigan strikket i Royal fra Austerman. Den er for stor i kroppen og for trang i ermene. Ikke sånn helt ubrukelig-krise-stor og ikke helt pin-ubehagelig-trang, men akkurat sånn at det er litt irriterende. Sånn ikke-helt-riktig-irriterende.

Men denne blir nok brukt. Så hakke galt er det jo ikke, og garnet er fortsatt riktig komfortabelt, med merino, kasjmir og silke i. Jeg skjønner riktignok hvorfor Mauds har sluttet å føre det, for det var uhorvelig mange knuter på det, og noen av nøstene var også litt ujevne i fargen. Det gjør ikke så mye på ermene her, synes jeg, men i andre sammenhenger ville det ha sett veldig rart ut.

Mønsteret er av Elin Berglund, og kjøpt på Ravelry (bombe). Jeg har trikset litt med lengder og sånt, men ellers vært ganske flink pike og fulgt oppskriften. Og siden jeg har strikket en størrelse som burde sitte riktig så tight rundt puppene, er jeg litt overrasket over at det er akkurat der den er for stor. Spesielt siden ermene er så pass trange.

Neste plagg ut har vært ferdig en lang stund, men er fortsatt ikke brukt. Nå har jeg kjøpt en t-skjorte som passer under (og en genser, hvis det er veldig kaldt), så nå nærmer det seg kanskje.

Dette er Wanderlust Pullover av Veera Välimäki, og den skulle bli drømmegenseren. Garnet er Madelinetosh pashmina, bestilt fra USA for mange dyre penger, og omhyggelig plukket ut etter omfattende research. Jeg var nervøs allerede fra starten for at det skulle bli for grønt for meg, og det er virkelig helt på kanten, noe jeg håper brun t-skjorte motvirker.

Men verre er det at også denne er for stor. Her er det en serie uheldige omstendigheter som har delt skyld: Jeg har strikket med litt tynnere garn enn i oppskriften, og har glemt at liten størrelse bare betyr tynn, ikke kort. Så dermed siger saligheta litt mer enn planlagt, i tillegg til at den øverste delen rett og slett er for lang.

Jeg er fortsatt usikker på denne. Jeg skal gi den en sjanse, og se om den blir brukt i vinter, hvis ikke er det ritsj-ratsj og strikke på nytt med en pinnestørrelse mindre og færre masker på den øverste delen. Eller kanskje garnet blir en jakke i stedet, og så finner jeg litt tykkere garn til genseren. Time vill shåw! For garnet skal i hvert fall brukes, selv om det er i grønneste laget. Og drømmegenseren skal jeg fortsatt ha.

Og ellers?
Ellers har jeg lurt meg til å begynne januarryddingen, sånn innimellom forleselse og tannlegebesøk og annet. Strikkekafé har det ikke blitt noe av enda, men kanskje det blir en tur på Projo sin på lørdag? Hvis jeg bare kommer meg helskinnet gjennom fredagens veterinæravtale med de fem pelskledde.

Ikke helt sikker på om jeg likte den posituren her, altså.

Så nå smårydder jeg litt og sorterer og dytter og sleper sånn litt her og der, og så strikker jeg resten av tida. En glimrende løsning, synes jeg, selv om kroppen min er litte granne usikker på fordelinga. Jeg prøver å være grei med den og strikke så mye jeg gidder, og så forter jeg meg å rydde litt innimellom når ikke den følger så nøye med. Og så spiller jeg litt ukulele og skråler som best jeg kan når jeg er alene hjemme.

Ukuleleholder med pels. Og klør. Risky business.

Ha en fortsatt fin uke, folkens!

Sjal med røde blader

2012-01-08T11:26:00.001+01:00

Jeg vet ikke helt hvordan det har gått til, men det har faktisk hopet seg opp her med ferdige ting jeg ikke har blogget. En genser og en jakke er ferdige for lengst, men ikke tatt bilder av, og i tillegg til dagens sjal har jeg også en vest på det nærmeste klar. Den trenger bare et bad og noen knapper.

Men man må jo starte i en ende, og jeg begynner i den jeg kan ta bilde av uten å sminke meg og stelle håret. La meg derfor presentere: Pumpkin Patch Shawl - altså gresskaråkersjal.

Nå er vel ikke fargen her helt gresskar, så på Ravelry har jeg døpt min versjon det noe uspennende Red Leaves Shawl. For det er det jo.

Jeg ønsket meg et stort og luftig og skikkelig ullent sjal til, siden jeg liker så godt Stripe Study-sjalet. Så kom jeg over noen nøster Spire på salg (utgående kvalitet fra Gjestal, dessverre), og så fant jeg mønsteret, og så strikket jeg veldig fort i starten og veldig langsomt på slutten. Ikke bare fordi radene ble lengre, men den aller ytterste borden var nokså konsentrasjonskrevende.

Mønsteret er av Anna Richardsson, og kjøpt på Ravelry, som vanlig. Stort sett gikk det veldig greit å strikke, selv om både symbolene og forklaringene var ganske forskjellige fra de jeg er vant til. Jeg liker godt fasongen med to "ryggrader", som gjør at sjalet ligger godt utover skuldrene uten å stramme. Godt og varmt under jakka, og stort nok til å ta over fanget som pledd hvis du fryser inne.

Originalen er strikket med tykkere og enda tykkere garn (to forskjellige, altså), men jeg ville som sagt ha et tynt og luftig et, så jeg har strikket Spire på 4 mm pinne. Omtrent to og et halvt nøste, som skulle bli i underkant av 600 meter.

Å blokke dette monsteret var et kapittel for seg selv. Sjelden har jeg vel plukket ut og justert nåler så mange ganger, men helt symmetrisk ble det ikke. Det synes ikke når sjalet er i bruk, så jeg blåser i det.

God hjelp hadde jeg også. Jeg tok sjansen på å blokke på spisebordet, siden ingen av kattene hadde vist interesse for å ligge der på månedsvis, men Ludde skjønte at det var fint nytt teppe på... Men hun kvesser i hvert fall ikke klørne på platene, i motsetning til Mini me.

Og ellers?
Ellers klør jeg i hele kroppen etter å sette i gang en skikkelig nyttårsopprydding. Men kroppen sier at vi først må betale for dietetiske og kognitive utskeielser i mørketida, så da får vi vente. Dessuten holder jeg på med en bok jeg slett ikke klarer å legge fra meg i tide, og svimer rundt i konstant hjernetåke. Så den må jeg nok rett og slett bare se og få lest ferdig!

I går hadde vi hyggelig svigerbesøk, og de hadde med seg "ny" tv til oss! Så dagens prosjekt er å forsøke å kamuflere det faktum at en 37" tv tar halve stueveggen. Det er fint med stor tv, det er bare litt uvant i den lille stua. Men med litt omhyggelig dandering av bilder og denslags skal jeg nok få den til å forsvinne i hvert fall litt.

Ukeplanen er småtett - strikkekafé i morra (håper jeg!), tannlegen tirsdag og sannsynligvis veterinær fredag for årlig vaksine og sjekk av de fem søte små. Det skal bli mer enn nok, tenker jeg. Ellers skal jeg strikke. Og lese The Wise Man's Fear.

Caruso har funnet en kniv.... Oups.

Men nå nærmer det seg innspurten på Tour de Ski, og selv om jeg ikke akkurat har trua, så får jeg vel få den med meg. Fortsatt god helg, og en god ny uke!

Luejulegave og nytt garn

2012-01-05T10:17:00.001+01:00

Den siste julegaven i denne omgang er en liten lue. Jeg strikket for så vidt en genser også til samme mottaker, men den klarte jeg ikke å huske å ta bilde av. Mulig det kommer senere, men for denne gang blir lua den siste julegaven.

Lua ble først forsøkt strikket etter gratismønsteret Beloved, som skal gi babystørrelse på pinne 2,5. Jeg prøvde meg med Sterk på pinne 3, og håpte på noe i nærheten av omtrent 18 måneder. Den passet til meg. Riktignok har jeg lite hode, men så ille er det ikke.

Så da juksa me litt, rakk opp tilbake til vrangborden og felte alle de to vrange til en vrang, og gamblet derfra. Samtidig benyttet jeg muligheten til å gjøre om ganske kraftig på mønsteret, så det ble to rett, en vrang resten av veien, med en flette bak.

Men måten lua er strikket på, likte jeg veldig godt, og passformen ser god ut (uten at jeg har sett den på mottakeren, så det er mulig jeg tar helt feil her.). Og Sterk er et varmt og godt garn. Så med forbehold om at den ikke virker, så er jeg godt fornøyd med resultatet.

Garn - igjen!
Godt jeg ikke har som nyttårsforsett å slanke garnlageret... Vel, det ligger jo bak der som en liten tanke at det begynner å bli veeeldig mye garn her, men jeg klarer liksom ikke helt å sette ned foten og si stopp.

Så det ble litt fra Pickles, siden de hadde salg.

Ni nøster Extra Fine Merino i en nydelig tranebærfarge som går ut. Bildet er helt forferdelig, sorry, men jeg orker ikke å ta en nytt...

Og fire nøster Merino Silk, som er en utgående kvalitet, tror jeg. Siger sikkert som rakker'n, men dette skal bli skjerf/sjal ett eller annet, så da er det ikke så farlig. (Verre at jeg har garn til en hel genser i skuffen, i en annen farge. Der må det tenkes litt på konstruksjonen, ja.)

Og så ble det jo en del på Projo på mandag, det var jo salg der også.

Først to hesper som skal brukes sammen med et spraglete jeg hadde fra før. Til venstre er Projo Merino Lace, til høyre Nymph sokkegarn fra The Natural Dye Studio, 70 % Blue Faced Leicester, 20 % silke og 10 % kasjmir. Ho ho!

Til sammen skal disse tre herlighetene bli et sjal jeg har hatt våte drømmer om siden jeg så det første gang, nemlig stripete, rillestrikkede Color Affection av Veera Välimäki. Mønsteret kommer strengt tatt ikke på en drøy måned enda, men jeg tror jeg vet hvordan det lages....

Og så litt annet. Nederst til venstre to hesper Malabrigo Merino Silk som skal bli en gave, over dem et nøste Noro som allerede snart er et putetrekk. Nederst til høyre to hesper sokkegarn, det grønne fra Cherry Tree hill er solgt videre og det bærfargede fra Indigo Moon skal bli vårskjerf til meg.

På toppen er et nøste med Projo Guia, en bambusblanding som det dessverre ikke blir mer å få tak i av. Dette nøstet skal brukes sammen med et annet likedan, og de skal bli et annet sjal som har hjemsøkt meg, nemlig Rendezvous av Lily Go.

Så her er det mange timer moro å se fram til!

Og ellers?
Ellers var jeg lur og skrev mesteparten av denne bloggposten i går kveld da jeg ikke fikk sove. Nå er jeg straks klar for dagens første tur ut i kulda (- 11 - huh!), posten og butikken og forhåpentligvis et busskort står på lista.

Senere i dag skal jeg bruke nevnte busskort til å komme meg til byen og bytte den siste julegaven. Og å hamstre brød fra Bakefri, siden jeg ikke skal innover en gang i uka lenger.

Et siste bilde av Mini me og juletreet.

Formen er sånn midt på treet, men bedre enn i går, heldigvis, så det blir litt lett shopping og å ta trikken en stopp eller to der jeg kan, og hjem igjen i skapelig tid. Så blir det strikkedag igjen i morgen, tenker jeg.

Ønsker dere alle en fin ukeslutt!

Ikke-strikke-gaver

2012-01-03T20:35:00.000+01:00

Nå nærmer det seg slutten av julegaveoversikten, altså. Men ett innlegg til blir det kanskje etter dette...

Dagens er oversikt over de hjemmelagde ikke-strikkede gavene. Håndvarmere har jeg vist fram allerede, i kategorien håndvarmergaver, men jeg har småsydd og flettet lite grann til.

Kjøttbeinpute
Lillesøster ønsket seg sånn kjøttbeinpute som jeg sydde til meg selv og til pappa i fjor. Og sånne ønsker sier man da ikke nei til.

Caruso har kvalitetssikret.

Stoffet er en lapp fra Naboskapet på Jessheim, de har stort utvalg av lappestoffer. Jeg mistenker at det noe lin i det. Og at det kommer til å krølle... Så Solrun, du får si fra hvis det blir for ille, så skal jeg sy et yttertrekk som kan strykes...

Jeg hadde tenkt å sy flere å gi bort, men de får komme som overraskelsesgaver senere en gang. Mønsteret er gratis til nedlasting hos Sew4Home, med beskrivelse og det hele.

Pusekalender
Svigermor må selvfølgelig få kalender med bilder av "barnebarna". Hvert år planlegger jeg avansert layout og fancy detaljer, og hvert år må jeg kapitulere og gjøre det enkelt.

Nuvel, bildene er jo det viktigste. Og neste år blir de forhåpentligvis bedre, siden jeg snart skal begynne research på nytt kamera, som vi fikk penger til til jul!

Flettet fat
Pappa fikk den eneste flettede gaven jeg rakk å få ferdig i år. Her hadde jeg også store planer (og store mengder peddig), men da plan A gikk i vasken var det ikke tid til plan B, så det ble med denne.

Grunnen til at akkurat pappa fikk den, er at den er flettet av irisblader, og irisen har jeg fått fra hagen hans. Den har nesten svarte blomster og er veldig lekker, og legger igjen store mengder brune blader hver høst.

Men nå har jeg noe morsomt å bruke dem til. Bladene er først flettet til en lang, lang remse mens de er litt fuktige. Jeg har flettet med tre deler, og omtrent tre blader i hver.

Fletta blir klippet ren for løse ender, og deretter sydd sammen til en spiral med vokset lintråd.

Tidkrevende, men hyggelig håndarbeid, og det er morsomt å se hvor mange forskjellige nyanser av brunt det faktisk er i visne blader. Veldig holdbart er det nok ikke, det blir nokså sprøtt når det tørker. Til gjengjeld kan teknikken brukes til veldig mange ulike materialer.

Så nå har jeg klar hevnen over gresset jeg ikke tåler: Det skal klippes, tørkes og flettes! Fortrinnsvis før det begynner å blomstre...

Og ellers?
Ellers kjenner jeg at høytider ikke kommer gratis, selv om de er rolige, spesielt ikke når man ikke klarer å holde seg på matta sånn diettmessig. Men for all del, det er mange år siden jeg har vært i såpass form første uka i januar, så jeg satser på å være tilbake i marsjfart om ikke lenge.

I går var jeg og en venninne en snartur på Projo og slo oss løs på salg, det var veldig hyggelig (kanskje ikke for lommeboka, og garnskjenken sukket tungt da jeg la posen oppå, men for meg var det hyggelig). Bilder av fangsten kommer snart!

Mikro ser Tour de Ski med matmor...

Jeg er for øvrig ferdig med både en genser og en jakke som ikke er vist fram, og jeg har et sjal som skal blokkes og en vest som bare trenger trådfesting og knapper (og en liten vask, kanskje), så det blir da ferdig en del også! De siste dagene har jeg bare strikket på skysjalet, det er det eneste jeg har lyst til, selv om jeg har en stabel med bursdagsgaver liggende klar som det egentlig begynner å haste litt med.

...Og tøyser foran ovnen med tante. Teppet er arvet fra foreldrene mine, og våre katters
formødre og -fedre har ligget foran deres ovn på dette teppet i mange generasjoner.
Det er forskrekkelig slitt, består i hovedsak av kattehår, og kattene elsker det.

Nuvel, skysjalet er god restitusjonsstrikk, så jeg skal nå i hovedsak sitte her og strikke en stund til. Strikkekafe i morra, håper jeg, og så blir det en bitteliten bytte-gaver-tur til byen på torsdag.

Håper det nye året fortsatt ser skinnende blankt og lovende ut!

Jeg strikker en sky!

2012-01-01T12:40:00.000+01:00

Velkommen til 2012! Jeg tenkte egentlig å lage en skikkelig årskavalkade, sånn som alle andre skikkelige bloggere gjør om dagen, men jeg kjenner at jeg ikke riktig gidder.

2011 ble, som alle andre år, ikke helt som tenkt. Det er ikke så farlig. Det som er viktig, er at jeg har lært nye og morsomme ting, blitt kjent med nye og flotte mennesker (ikke minst gjennom Strikkemaura), lagd masse rart og fint og stygt og morsomt, kjedet meg, kost meg, moret meg og vært sliten og opplagt og ør og blid og sur og i det hele tatt kjent på alle livets sider.

Detalj fra nyttårsbordet

Og 2012 regner jeg med at blir omtrent det samme. Jeg håper som vanlig på bedre form, tid og overskudd til å lære mer, en tur til New York på forsommeren og kurvflettekurs i vår vil jeg gjerne få til, og kanskje, kanskje litt jobb igjen mot slutten av året. Ønsker er det i det hele tatt nok av, men forsetter har jeg ikke tenkt å ha i år.

Så da kjører jeg rett og slett i gang bloggåret 2012 uten noe mer dilldall. Her er årets første påbegynte prosjekt: En sky av et sjal!

Garnet er julegave, og jeg klarte altså ikke å vente med å strikke av det. Det ble en del forsøk før jeg fant et mønster som passet, og dette er ikke garn som er lett å rekke opp...

Men så fant jeg Little Apples, og ble frelst. Litt skeptisk var jeg først, siden det er typ 360 nupper i det, og jeg liker egentlig ikke verken nuppene eller å strikke dem. Løsningen ble å strikke nupper av bare fem masker, ikke syv, sånn at de ligger ganske flatt i stoffet og ikke blir sånn vorte/rosin-aktige.

Skygarnet heter Superior, og er fra Filatura di Crosa, 70 % kasjmir og 30 % silke. Det er kjøpt hos Veveriet på Norsk Folkemuseum og er helt fantastisk.

Og ellers?

Ellers klarte mannen og jeg å lage fest helt for oss selv i går, det ble verken film eller stamp eller poker, bare masse prating og øl og en del nyløste verdensproblemer, akkurat som det pleide å være før. Så i dag er vi litt slitne, men det var forskrekkelig hyggelig og veldig lenge siden sist.

Men nå skal jula UT! Håper å pynte av juletreet i dag, vi har hatt vanlig gran i år og den begynner rett og slett å bli bar nederst, der den står midt i trafikken i stua.

Og i morgen skal jeg til Skarnes for å handle på salg på Projo! Bedre kan vel ikke året starte.

Mini me har fanget den farlige og unnvikende peddigslangen.

Håper det nye året farer pent med dere, alle sammen!

PS: Bittelitt kavalkadeinfo får jeg ta med likevel: Jeg strikket omtrent 65 plagg i 2011, hvorav 13 sjal, fem skjerf og ni jakker/gensere til meg selv, og et konservativt estimat sier at det har gått med omtrent syv og en halv kilo garn. Jeg burde jo egentlig heller regne i meter, siden flere av genserne f.eks. er bare 150 gram, men det får bli neste år. Eller, i år, blir jo det.

Håndvarmergaver

2011-12-30T18:37:00.000+01:00

En god del av årets gaver har som oppgave å varme kalde hender på forskjellige måter.

Det første vanteparet har jeg vist fram før, det har gått til svigerstebestemor Tora.

Det andre vanteparet var til pappa, og de er halvvanter. Det er nemlig ikke alltid all snekring og sånt ute blir ferdig før vinteren kommer, og det er vanskelig å snekre med hansker. Derfor ble det halvvanter, tynne og elastiske som forhåpentligvis sitter godt på hånda.

Garnet er Rheuma Thermal Wolle, 100 % ull og maskinvaskbart på 30 grader. Kjekt. Strikket på pinner nr 2, og sånn noenlunde etter gratis oppskrift fra andre verdenskrig. Heftet er utgitt av Røde Kors i USA og heter "Practical, Warm Hand Knits for Service Men", så dette er kvalitetssikrede saker. Mønsteret på håndbaken har jeg lagt til selv, da jeg syntes det ble litt løst med glattstrikk og så tynt garn.

Pappa har skikkelige arbeidsnever, så jeg måtte teste størrelsen med et garnnøste av passelig omfang. Elastisk nok, tror jeg. Og ved et hendelig uhell ble fingrene på venstre hånd en maske eller så større enn de på høyre - noe som er like greit, siden fingrene på pappas venstre hånd er litt tykkere enn de på høyre. Sånn går det når man bruker sirkelsag uten beskyttelse og sager fingrene nesten av. Og får dem sydd på igjen.

Og sannelig kom det ikke et bilde av vante på ekte hånd også. Litt bedre passform her enn på garnnøstet, heldigvis.

Håndvarmere
Jeg har også sydd en bunke små håndvarmere og delt ut. De er omtrent 9x7 cm og fylt med ris. Tanken er at man kan varme dem i mikrobølgeovn, og deretter putte dem i lommene eller vottene når man skal ut en tur i kulda. De bør holde en snau halvtime eller så, og da har jo gjerne bussen kommet.

Disse er brodert med ulltråd på filt kjøpt på salg hos Panduro for noen år siden. Lillesøster fikk de med ugler, mamma med blomster.

Og så sydde jeg to par av en tovet ullgenser til et vennepar.

De glemte jeg å ta bilde av, men broderiene er i samme stil som dette, og er inspirert av japansk sashiko-søm. Jeg har store planer om å lage et par til meg selv også, men resten av genseren var litt hullete, så jeg må finne noe annet stoff.

Jeg syntes liksom at jeg ikke lagde så mange julegaver i år, men det er enda en del igjen... Så dere får et par porsjoner etter nyttår også.

Og ellers?
Ellers er 2011 plutselig og helt uten forvarsel brukt opp, og i morgen er det nyttårsaften. Det burde hete "nyttårsaften på kjerringa", og ikke julaften. Julaften har jeg kontroll på, som regel, men nyttårsaften er jeg like uforberedt hvert år.

Gaver med klør...

Så planen blir enkel: Biffmiddag med mannen, en film eller litt poker (mannen fikk pokersett til jul), og kanskje starter vi det nye året i stampen i hagen. Vi feirer dessuten elleve år sammen sånn utpå morrakvisten første nyttårsdag, men så lenge holder vi oss nok ikke våkne i år.

Neste år skal jeg altså sy et skikkelig juletreteppe. Lover.

Jeg har slettes ikke rukket å bli sentimental og mimrende enda, så all form for oppsummering av året som gikk og håp og planer for det nye kommer i 2012.

Men jeg vil i hvert fall takke så mye for følget i mitt første hele år som blogger på ordentlig! Takk til alle fine følgere, for flotte kommentarer, skryt og gode spørsmål. Dette er virkelig moro, og et lite pust av verden for en dame som ikke har riktig den samme sosiale kontaktflaten i den virkelige verden som hun pleide å ha.

TUSEN TAKK ALLE SAMMEN, OG

GODT NYTTÅR!!!!!

Så ses vi plutselig i 2012!

Julegaver til kalde halser

2011-12-27T13:58:00.000+01:00

Nå vet jeg jo ikke om de har spesielt kalde halser, broren og svogeren min, men er de som folk flest (og ikke som min far), så fryser de vel litt rundt kjakene om vinteren.

Tenkte først å strikke like men i forskjellige farger, men skjønte fort at det ble heeeelt uaktuelt å strikke to av noen av disse. Men vevstrikk i forskjellige varianter er det i begge to.

Brorskjerfet er strikket med en teknikk Barbara Walker kaller Sweedish Weave, den er hentet fra hennes A Second Treasury of Knitting Patterns.

Selve strikkingen er gjort med mørkeblått sokkegarn, mens "vevingen" er gjort med Evilla plategarn, sånn uspunnet førgarn, begge fra Mauds garn. Dette er en veldig god måte å bruke plategarnet på, synes jeg, skjerfet blir veldig lett og luftig samtidig som det varmer godt. Også ser det jo stilig ut. Også er det litt vanskelig å se hvordan det er laget, og det liker man jo.

Mer om masketall og pinner og sånt på Ravelry. Det gikk overraskende radig å strikke dette, og "vevingen" satt i fingrene etter en stund. Det hjalp sikkert at jeg strikket alle radene på rettsiden, det er mer klønete å "veve" på vrangen.

Svogerskjerfet er strikket i en annen type vevstrikk, sånn at stripene blir på langs selv om man strikker på tvers. Snedig. Mønsteret har jeg funnet hos Elly Doyle, og det heter Woven Scarf. Hennes er riktignok strikket på langs, men det så jeg ikke helt poenget med.

Garnet er Abuelita tjukk merino fra Pickles, et hespe av hver farge og jeg strikket til de tok slutt. Dette gikk ikke fullt så radig, og dessuten måtte jeg følge med litt for ikke å legge garnet på feil side av maskene, så det har tatt sin tid. Men det ble ferdig til jul!

Ravelry-side her.

Vevstrikking er i det hele tatt en type teknikk jeg liker veldig godt, og den varianten med førgarn skal definitivt testes igjen. På et genserbærestykke, for eksempel, eller som pynt på votter, luer eller hva det skal være, egentlig.

Og ellers?

Ellers kom vi oss gjennom Dagmar med skinn, hus og hage i behold, selv om arbeidsplassen til mannen fikk hard medfart: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7931070.

Dette er bare noen hundre meter nedi veien, så man blir jo litt skjelven. Jeg syntes liksom ikke det virket så ille, jeg hadde ørepropper og er vant til litt vind, men jeg skjønner jo nå at det faktisk hadde vært grunn til bekymring. Men selv den råtne selja står fortsatt, men i vinter skal den altså ned. Ikke sikkert den tåler en runde til!

I kveld skal vi i "sent selskap", dvs. på besøk for å hjelpe til å spise opp julematrester etter at vertskapets sønn har lagt seg. Jeg må huske kamera, for gavene til denne familien ble pakket inn litt sånn i hui og hast, så der er det et par hjemmelagde som ikke er dokumentert enda.

Er du ikke snart ferdig med den havregrøten? Vi vil ha resten av melken!
Og ja, melken er laktosefri, siden pusene og jeg tåler vanlig melk omtrent like dårlig.

Men enn så lenge skal jeg ta livet med knusende ro. I formiddag har jeg dusjet, lagd müsli og sjekket at det ekstra vaffeljernet kan byttes på Jessheim, og det føles jo som en formidabel innsats etter de siste dagenes inaktivitet. Målet for ettermiddagen er å vanne blomstene i kjelleren. Og å pakke ned noen jordskokker til kveldens vertskap. Det lyder overkommelig, egentlig.

Håper dere ikke har blåst bort! Nå er vel det verste over. Fortsatt god romjul!

Syltynt

2011-12-25T17:00:00.000+01:00

Her kommer første julegave! Det var også den første jeg lagde i år, så tidlig som i april.

Mønsteret falt jeg for med det samme det kom ut, dette var et sjal jeg MÅTTE strikke. Og siden jeg litt tidligere hadde fått et nydelig, passende garn i posten, var kombinasjonen klar. Garnet var kjøpt med tanke på julegave til mamma, og dette sjalet passet bra, syntes jeg.

Det er Jared Flood som har designet sjalet, som heter Rock Island, og mønsteret kan kjøpes hos Brooklyn Tweed.

Konstruksjonen er sånn at du strikker ytterkanten først (og ja, den er uendelig lang. Og det er nesten umulig å lære mønsteret skikkelig utenat.), og deretter plukker opp masker og strikker rillestrikk- og blondetrekanten i midten. Den innerste delen gikk veldig radig, selv om dette er sytråd på tynne pinner.

Jeg passet på å blokke det på Toms kontorgulv mens
han var bortreist. Hadde ikke fått plass noe annet sted...

Garnet er Lace merino tencel fra Lunayarns, jeg skrev en del om det da det kom i posten. Det er 800 meter pr 100 gram, og ganske tynt tvunnet, så dette er tynn tråd. Fargen heter California Raisin.

Garnet er 50 % merinoull og 50 % tencel, som er et viskosefiber lagd av cellulose. Det betyr at garnet er blankt og fint, men ikke veldig elastisk. Likevel syntes jeg det gikk helt greit å strikke denne typen sjal av det, andre blondemønstre hadde kanskje vært verre. Garnet luktet sterkt av ullvaskemiddel da jeg fikk det, og farget veldig av ved vask, men ellers likte jeg det godt.

Jeg glemte å veie sjalet, men det er ikke i nærheten av 100 gram. Alt i alt et lett og tynt og behagelig sjal, som varmer sånn passe til innebruk. Og mamma sier at hun liker det, og det er jo aller viktigst!

Ravelry-side her.

Og ellers?
Tidenes roligste jul, og sånn ser det ut til å fortsette.

Ferdig dekket. Med krøllete duk og upusset sølvplett.
Sjå kor æ bryr mæ.

Vi hadde så god tid på julaften at vi tok en times pause før vi begynte å lage middag, og etterpå satt vi ved bordet og tvinnet tommeltotter til vi syntes det var sent nok til å åpne gaver (da var klokka nesten syv). Etterpå så vi den siste Harry-Potter filmen, som vi hadde to av etter å ha åpnet gaver.

Og det var ikke det eneste vi fikk dobbelt av i år, jeg endte opp med to doble vaffeljern og tre par brodder! Men alt som er til overs ser ut til å kunne byttes, heldigvis, så da blir det enda flere gaver siden. I tillegg fikk jeg überkomfortabel flanellspysjbukse av mannen, noen hyggelige smågaver og en haug med penger til nytt kamera! Både gleder og gruer meg til å finne ut hva slags vi skal kjøpe...

Men årets beste: Ukulele! Den havnet på ønskelista sånn litt som et innfall, men jo mer jeg har tenkt på det, jo mer har jeg faktisk hatt lyst på. Og når man har musikersvoger, får man jo et ordentlig instrument også, ikke bare leketøy.

Så i formiddag har jeg lært å spille sanger i c-dur, dvs. at jeg kan en seks-syv akkorder noenlunde skikkelig. Jeg får holde meg i c-dur et par dager til, så jeg vet de sitter før jeg utvider. Og det er moro! Selv om jeg har rytmesans som en halt ku og stemme som en sau med halsbetennelse. Og etter hvert ganske ømme fingertupper.

Løper ikke å gjemmer meg lenger, jeg nei! Nå kommer jeg og skal være med!

Kattene var meeeget skeptiske i starten, men nå virker de mest nysgjerrige.

Resten av jula skal også foregå i rolige former, muligens et par veldig uformelle besøk, men ingen selskaper. Ikke har vi noen planer for nyttårsaften heller. Så det kommer nok flere julegaveposter snart, tenker jeg, sånn innimellom all ukulelespillingen.

Håper dere hadde en hyggelig julekveld, kos dere videre med hva dere skulle ha av planer, så håper jeg ingen blåser bort de neste to dagene.

Fortsatt god jul!

Kule julekuleøredobber og sveisdødarlue

2011-12-22T17:42:00.001+01:00

Snart julaften, nå! I år vet jeg hva halvparten av gavene mine er, men jeg gleder meg like fullt en hel masse til å pakke dem ut.

Og nå er det julefred i heimen. Alle gaver er kjøpt, lagd, pakket inn og levert, (selv om noen av dem ikke ble fotografert... ) og huset er i hvert fall litt ryddigere og renere enn det har vært de siste ukene, så da sier vi oss fornøyd. Jeg er sliten etter en lang høst, mannen er sliten etter hektisk innspurt på skolen og har muntlig eksamen 6. januar (snakk om å ødelegge juleferien for folk), så her blir det lo-fi-jul i år.

Hvis du synes det er litt lite pynt nederst på treet,
er det fem gode grunner til det. Sånne med pels.

Treet er lurt inn på et hjørne og pyntet. Jeg har stadige ambisjoner om å gjøre det litt forskjellig hvert år, bruke ulike farger og sånt, men ender som regel opp med bare rødt og gull likevel.

Pynten er stort sett av den sorten som ser hjemmelaget ut, men slett ikke alltid er det. Noe nytt er det i år også, bl.a. disse babuskaene fra Søstrene Grene.

Kule julekuler
Og så må ørene pyntes!

Ideen har jeg sett flere steder på nettet, og den er like enkel som den er genial: To små julekuler og et par øredobbdingser, og vips! Mer julete blir det ikke. Og siden fruen for øvrig har kullende sort juleantrekk, er det jo greit med litt farger til. Kulene er matte, og ble kjøpt på Åhlens, tror jeg, for mange år siden.

Sveisdødaren
Det er rart hvor fort det går å strikke når man ikke MÅ lenger. Etter at julegavene var ferdige, tøyt det ut en gave til, sånn nesten helt av seg selv, og så ramlet det ut masse rader på et sjal, jeg har begynt på to ermer til en jakke og strikket meg en lue.

Denne skulle være kjempevarm, tenkte jeg, men den er nok egentlig ikke det. Men den dekker ørene godt, i hvert fall. Og fargen er kjempefin. Bare synd den er en sånn sveisdødare....

Flat sveis. Var nyfønet og luftig før jeg tok på lua.

Mønsteret heter Capucine, og er gratis på Ravelry. Garnet er Puno fra Rauma, og det er virkelig luftig og holder godt på varmen, men siden det ikke er noen oppbrett på lua, blir den ikke sånn kjempevarm. Men det bør være enkelt å gjøre den om til dobbelt garn, f.eks., og da blir den varm, da.

Ravelryside her.

En liten oppklaring om uglesjalet
En anonym kommentator på innlegget om uglesjalet mente at hun/han hadde misforstått oppskriften, for det ble sånne stygge hull langs kanten. Det er ingen misforståelse - det er sånn oppskriften er. Med doble kast blir det store hull. Jeg likte dem heller ikke noe særlig, så jeg gjorde økningene litt annerledes.

I starten av hver omgang strikket jeg K2, yo, K1, ktfb, altså to kantmasker, et kast, strikk kastet fra forrige omgang, og så strikk neste maske i både fremre og bakre maskeledd. Så blir det bare enkle kast og ikke så store hull. I slutten av raden strikket jeg yo, K2 som i oppskriften.

Og ellers?
Ellers skal jeg en eller annen gang lære at jeg ikke tåler mer enn tre-fire flasker Corona uten å bli kjempekvalm dagen etter. Men jeg har faktisk klart å spise i dag, og å ta pillene mine, så det er ikke verst. Histaminmessig slipper jeg lettere unna med Corona enn mye annet, men det er altså ett eller annet magen reagerer på når det blir for mye av den. Gluten, kanskje? Og ja, jeg vet at man blir dårlig av for mye alkohol, altså, men dette er annerledes.

Synes du at vi skal tenne opp i ovnene, Ludde?

Men jeg hadde en kjempehyggelig kveld med to av mine favorittmennesker, og vi oppdaget til og med en glimrende nytt sted - Surround i Strøgetpassasjen. Dette er siste avlegger i Cafe Mono-familien, og virker å være rolig, stilig og med god musikk. Bedre blir det ikke! Også er det en klesbutikkavdeling. Og Vespa i vinduet. Og Royal Crown Cola. Og jukeboks. Artikkel i Aftenposten her, nettsiden til Cafe Mono, Q og Surround her. Anbefales!

Hmm. Det har gått pus i strikketøyet mitt.

Resten av dagen skal jeg fortsette å gjøre ingenting - dvs. lese bok og strikke litt. Har startet på The Name of the Wind av Patrick Rothfuss, både på papir og som lydbok, og det lover bra. Episk fantasy og dette er første bindet i en kommende triologi. Boka har over 700 sider. Gromt!

Så da gjenstår det vel bare å ønske alle dere som stikker innom og leser her en

RIKTIG GOD JUL!!!!

Slapp nå endelig litt av, og ikke vær så streng med deg selv.

Ugler på rad og rekke

2011-12-18T11:29:00.000+01:00

Og der hadde nesten gått en hel uke, gitt! Og selv om jeg (som lovet) droppet nesten alle avtaler, har jeg ikke klart å skrive et eneste blogginnlegg. Litt fordi jeg har lagd julegaver som ikke kan vises fram, og litt fordi jeg ikke har orket.

Men nå er det roligere. Mannen og jeg blir alene på julaften i år, så alle gaver må sendes med venner, familie eller posten, og nå er det ikke mange sjanser igjen til å få ting av gårde.

Innimellom julestrikking og annen juling har jeg trengt et slappe-av-strikketøy. Du vet, et sånt rett fram og med mykt garn og litt store pinner. Hva er vel da bedre enn å strikke uglesjal til meg selv?

Og ferdig er det også. Før den siste julegaven.

Og jeg liker det! Mykt som smør, varmt som bare det, og bittelitte grann i minste laget. Jeg kunne ha strikket større, det var garn nok, men jeg tok ikke sjansen og startet uglekanten etter at omtrent 40 % av garnet var brukt, som oppskriften anbefalte. Kunne nok ha ventet til bortimot 50, med mindre jeg da faktisk har regnet feil. Det er jo alltids en mulighet.

Garnet er Drops baby merino, to og et halvt nøste (omtrent 20 gram igjen), og jeg brukte pinne nr 4. Perlene er fra Panduro på Jessheim. Sjalet er verken vasket, dampet eller blokket, siden jeg frøs da det var ferdig og ikke har villet ta det av siden.

Mønsteret heter Hogwarts Express, og kan kjøpes på Ravelry. Her er min Ravelry-side om prosjektet.

Og ellers?
Ellers nærmer det seg altså slutten. En del planlagte lage-gaver er skrinlagt og byttet med kjøpegaver, sånn er det hvert år. Tenk hvis jeg nå kunne lage de planlagte gavene i f.eks. januar, så jeg hadde dem ferdige til neste år? Det hadde vært lurt, det.

Litt strikking og litt småsying er det som gjenstår, og så får vi se om jeg orker å lage litt mokkalikør i dag til smågaver. Dagens prosjekt numero uno er å rydde plass til juletreet på ett eller annet vis. Det er i hvert fall smalt, heldigvis. Og så skal jeg lage müsli, siden jeg har fått forsyning av den glutenfrie favorittfrokostblandinga jeg bruker som basis fra svigers i Sverige. Juhu!

Pusene har fått større teppe foran ovnen,
noe Mikro og Caruso vet å utnytte til fulle.

I morgen står julemathandling med mannen på programmet, og på onsdag skal jeg til byen og hente glutenfrie flatbrød og pizzabunner, så skal jeg leke julenisse og snille barn og deretter avslutte kvelden (og julestria) med gode venner på stamstedet Mono. Det blir stas!

Så ikke vet jeg om jeg klarer å lure inn en bloggpost før julaften, men jeg kommer i hvert fall (som vanlig) med et lite ras av julegavebilder i romjula.

Ha en fin siste adventsuke!

Hals i stedet for julegaver

2011-12-12T17:44:00.000+01:00

I går var det opptil flere øyeblikk med noe som liknet dagslys, og jeg benyttet sjansen til å løpe ut i gangen, åpne utgangsdøra, knipse et par bilder av meg selv med varm hals på, smelle igjen døra og løpe inn i varmen igjen.

Så bildene ble ikke så veldig bra. Men halsen er bra. Den ble strikket for noen uker siden, i et desperat forsøk på å unngå julegavestrikking, og er derfor døpt Procrastination Cowl. Dette var mens jeg fortsatt trodde at det var tid til å strikke noe annet enn julegaver, og likevel bli ferdig til jul. Den troa har jeg mistet og gjenfunnet siden den gang, for å si det sånn. For nå er jeg faktisk snart ferdig, og det er enda over en uke til jul.

Garnet er akkurat ett hespe Malabrigo Rios, kjøpt hos Projo på Kunst- og håndverksmessa på Lillestrøm.

Mønsteret er litt herfra og litt derfra og litt fra eget hode. Husker ikke hvor mange masker jeg la opp, men det er i hvert fall strikket seks rader glattstrikk og seks rader vrang glattstrikk, og når garnet nærmet seg slutt, felte jeg av omtrent en tredel av maskene, og felte resten sammen med oppleggskanten.

Og ellers?
Julegaver. Det er fortsatt det det handler om, sånn ellers. Jeg er sånn noenlunde i rute, enn så lenge, men så har jeg da også begynt å stryke fra lista alt jeg ikke rekker. Eller orker. Strikkekafé i kveld, trening på onsdag, tannlegen på fredag, hjemmelagde hånddukker til barn jeg kjenner, fem flettede kurver, sånne ting. Men amerikapakke til broder'n ble sendt i dag, og alt som skal til Sørlandet på onsdag nærmer seg ferdig.

Dette er fanget mitt. Du kan vedde på at det er varmt.

I kveld er det litt fletting og fylling av diverse julegaver som står på programmet, og ellers skal jeg strikke på noe som er til meg selv. Tenk det, så. Strikkegavene er nemlig snart ferdige.

Videoen av Ludde har av mystiske årsaker forsvunnet fra Picasa-albumet mitt. Jeg orker ikke å finne ut hvorfor, så nå ligger den på YouTube i stedet. Her er den en gang til, for de som gikk glipp av den:

Neste år skal jeg lage julegaver i november. Jeg lover.

Ha en fin nest siste adventsuke!

Garntabell og sniiiiktitter

2011-12-09T19:08:00.001+01:00

For et drøyt år siden lagde og postet jeg en tabell som gir oversikt over forskjellige måter å benevne garn på. Jeg har tenkt en stund at den fortjente en egen side med eget menyvalg på øverste linje, og nå har jeg endelig fått ut fingern og lagd en.

Klikk for større bilde

Tabellen og siden heter Garntyper, i mangel av et mer dekkende ord, og viser altså sammenhengen mellom forskjellige måter å sortere garntykkelser og -vekt på, med tilhørende strikkefasthet (gauge) og pinnestørrelse. Jeg tror Ravelry sorterer etter den amerikanske (US), og denne er nok den vanligste. Tallskalaen øverst er også en amerikansk standard, og du finner ofte dette tallet angitt på amerikanske garnnøster.

Et par ting kunne vært bedre, ser jeg, nå som det har rent noen flere kilometer tråd mellom fingrene mine:

- Lace. Her står det 600-800 meter pr 100 gram. Det er nok det vanligste, men det fins også atskillig tynnere garn, med både 1000 og 1500 meter på 100 gram.

- Pinnestørrelsen for lace er oppgitt til 1,5-2,25. Det er hvis du strikker vanlig glattstrikk. Til blondesjal og den slags bruker man vanligvis mye tykkere pinner, som regel 3,5 eller 4.

- Under Medium burde Aran og Worsted byttet plass. Worsted er tynnest, og det stemmer med 200-240 meter og strikkefasthet rundt 20, mens aran er tykkere og har som regel ned mot 16 masker pr 10 cm.

Så da håper jeg det er flere enn meg som kan ha nytte av denne!

Sniktitting
Julegavene har fortsatt prioritet over fotografering av ferdige plagg, men dere skal noen sniktitter på julegavene i dag.

Mer sier jeg ikke!

Og ellers?
Ellers forsøker jeg å forklare Mannen at julestemning er noe man må jobbe for å få, det kommer ikke av seg selv. I hvert fall ikke når man jobber 15 timer i døgnet og ellers ikke ser folk. Så i kveld starter prosjekt "tvangsjuling", med visning av filmen Polarekspressen (vi liker animerte filmer) og medhørende sosialisering. Vi skulle jo hatt klementiner og pepperkaker, men det husket jeg ikke å kjøpe siden jeg ikke spiser det selv, så det får bli is og popcorn som vanlig.

Formen er litt opp og ned, men nå er det rolige dager i heimen fram til onsdag, og det gjør godt for både kropp og sjel. Julegavene skrider da fram, smått om senn, og kattene er sure og rastløse etter TRE dager med snø. Håper de går i dvale snart...

Dagens pus er for første gang filmet, med vårt nokså elendige kompaktkamera i tussmørket. Men dette er altså Ludde, og hun har fanget en farlig irisblad-slange, og både den og teppet den bor i får som fortjent.

Nei, nå er det kveldsmat før film, og jeg skal endelig felle av omtrent tre hundre masker på en seig, seig julegave!

Ønsker dere en fin fredag!

Garn på kattefat

2011-12-07T14:13:00.000+01:00

Fullt fokus på julegaveproduksjon gjør at det er lite å vise fram om dagen. Ok, jeg har et par ferdige ting jeg har strikket til meg selv, men jeg har ikke fått tatt bilder av dem...

Det jeg har tatt bilder av, er garnet jeg kjøpte på Tjorven på mandag. Makan til trang og slitsom butikk skal du lete lenge etter, med trapper og kriker og kroker og mange mennesker, men de har noen godbiter det er vanskelig å finne andre steder, så da får man bite tennene sammen en stakket stund.

Mini Me hadde lagt seg på det eneste stedet i huset med noenlunde skikkelig dagslys, så da fikk hun være kulisse for anledningen og fungere som fat.

Først en hespe Artesano aran, ull/alpakka-blanding med fine nyanser av bær-farger. Dette skal bli en enkel lue som kan passe til lilla og røde sjal av forskjellige slag. (Som jeg allerede har, altså.)

Det "kjedelige" kjøpet: Tre nøster Drops baby merino, som skal bli sjalet Hogwarts Express, håper jeg, med gule perler på uglene. Dette har jeg prøvd å starte med to forskjellige garn før, uten at det har vært vellykket, så jeg håper på bedre lykke tredje gang.

Og så et garn jeg ikke har sett før: Novena fra Lang yarns. Et DK-garn med 50 % merino, 30 % alpakka og 20 % nylon, et luftig garn i sånn "nylonstrømpe" som ser nesten litt flettet ut. Dette skal etter planen bli vesten Bracken. Virker deilig og mykt å strikke med, men det er mulig det blir litt vel løst og luftig. I så fall blir det kanskje en annen vest, vi får se.

Og til slutt to nøster Lana grossa Cool Wool Merino Superfein, som er kabelspunnet og likner på Drops merinoen, og skal bli en enkel lue etter oppskrift fra Judith sin strikkeblogg. Det vil si, jeg tenker å strikke lua ganske mye lengre, og brette en dugelig kant innover, så den blir tykkere rundt øra. Og får litt volum rundt mitt lille fjes.

Og ellers?
Ellers strikker jeg julegaver, som sagt. Og rekker opp og strikker dem på nytt.

Elendig bilde i mørket, men jeg hadde altså ikke tenkt å vente
med å reparere feilen til det ble lyst nok til å ta bilde av den.

Denne fletta kostet meg en hel del konsentrasjon og avstedkom en hel del banning, og riktig ble det ikke. Men feilen nå er i hvert fall veldig mye mindre synlig enn feilen før, siden det manglet en fletting der nede. Og den er i hvert fall på plass, og alle de andre flettene også, så da strikker jeg videre etter å ha juksa litt.

Ute har hagen endelig fått dyne på, og det er like greit når jeg ser temperaturvarslene for de neste dagene. Så nå er julestemningen på plass. Det er dessverre ikke brøytebilen, så jeg lurer litt på om jeg kommer meg på butikken i dag... Veldig vanskelig å manøvrere trillebag i 20 cm nysnø. Kanskje det får vente til i morgen.

TO damer på fanget samtidig! Sjelden kost, og det varte ikke lenge.
Men søte er de, søstrene sisters, om de ikke akkurat er verdens beste venner.

Ikke noe kurs og Oslotur i dag heller, så jeg har bestilt frisørtime i morgen kveld i stedet, i håp om at senteret ikke er stappende fullt på den tiden av døgnet. I dag blir det kanskje en liten tur på strikkekafé, tenker jeg.

Men nå: Tilbake til julegaveproduksjon! Jeg ligger rimelig greit an foreløpig, men må snart komme i gang med det jeg ikke kan "ligge" i stolen å gjøre, dvs. klippe og sy og sånt. Hvis ikke må jeg finne på noe annet. Og det går jo også an. Det er mye pent å få kjøpt, har jeg hørt.

Fortsatt fin onsdag!

Julegavevanter

2011-12-04T14:39:00.000+01:00

Endelig en ferdig julegave jeg kan vise frem! Jeg er i hvert fall rimelig sikker på at mottakeren ikke leser bloggen... Men for sikkerhets skyld kan jeg jo la være å si hvem det er til.

I fjor ble det en del vantepar i sokkegarn, og jeg har ikke latt meg avskrekke av tynt garn, tynne pinner og mange fingre. Tvert imot, jeg liker godt å strikke tynne vanter, selv om trådfestinga er et *#¤%/! mareritt. Vanligvis har jeg ikke noe imot å feste tråder heller, men FJORTEN trådender på hver vante - det er litt overkill.

Men, nå er de i hvert fall ferdige. Litt damping bør de få før jeg pakker dem inn, ser jeg, men ellers er jeg rimelig godt fornøyd. Det eneste er at de virker litt små, så jeg håper de passer til mottakeren.

Vantene er strikket litt etter et drops-mønster og en del etter eget forgodtbefinnende, på pinner 2 og 2,5.

Mønsteret på håndbaken er fra en av mønstersamlingene mine - en av Vogue sine, tror jeg.

Garnet er av den gromme sorten - Projo Merino Sock, håndfarget og mykt som smør. Jeg liker fargene og fargeskiftene på garnet veldig godt, og så er det deilig å strikke med. Tidligere har jeg strikket sokker i det samme garnet, også de nydelige i fargen.

Resten av julegaveproduksjonen blir det bare småglimt fra, tror jeg. Jeg kan jo selvfølgelig vise ting fram uten å si hvem det er til, så blir det jo en overraskelse likevel, men jeg mistenker deler av familien for å være ganske flinke på gjetting og pakkeklemming, så jeg ville nok ikke føle meg helt sikker.

Og ellers?
I kveld kommer mannen hjem! Sent, sent, i kveld, riktignok, men like fullt i kveld. Det er bra, for nå har jeg vært så lenge alene hjemme at jeg har sluttet å rydde opp etter meg, siden ikke er noen her som ser at jeg roter. Roter gjør jeg alltid, altså, men vanligvis tar jeg en sjau innimellom og plukker opp og rydder vekk.

Hodet er fortsatt litt rart, og ikke hjalp b12-sprøyta nevneverdig heller. Ja, ja, det går seg nok til. Eller ikke - det er vinter, tross alt, og da er alt litt tyngre og rarere enn ellers. Og når det gjelder min evne til å flette brødkurver når hodet ikke virker: Jeg flettet den midtveis i forrige ukes søvnmangel, før det ble alt for ille, og jeg flettet feil mer enn en gang, for å si det sånn... Men nå begynner jeg å få teken på det, tror jeg, så det blir nok flere før jul, enten hodet vil eller ikke.

I dag har jeg vært en snartur i hagen i sola og klippet ned irisblader, de skal jeg bruke til å flette med. Jeg så nemlig noen riktig så lekre bordskånere flettet og sydd av irisblader på bloggen til Lois Walpole. Så nå ligger bladene i dusjen og tiner, så får vi se om det blir litt fletting i kveld.

En meter brun og svart katt i vinduskarmen.
Tante ser ut til å være middels fornøyd med at Caruso sover med nesa oppå rompa hennes.

I morgen skal jeg i møte på jobben, vi pleier å ta en prat sånn omtrent en gang i året for å oppdatere hverandre på hva som skjer. Også skal jeg kjøpe julegaver. Og en trillebag. Og kanskje litt garn. Og peddig. Hm, det hørtes mye ut. Her må det prioritering til, tror jeg!

Fortsatt god søndag!

Julepynt og gå-bort-kurv

2011-12-01T16:30:00.000+01:00

Nå har jeg prøvd i flere dager å få til et innlegg her, men hodet er lite samarbeidsvillig. Derfor gjør jeg det enkelt, og satser på bilder framfor tekst:

Jeg har lagd sånne:

100 grams printerpapir

Litt for tykk kartong.

Det er ganske morsomt, selv om det er en ~~haug med~~ del klipping. Mønsteret er gratis, og det finner du hos How about Orange. Ikke bruk for tykt papir, de blir overraskende stødige selv med vanlig printerpapir.

Jeg har lyst til å lage en stor en til lampeskjerm, hvis jeg finner papir som passer.

Og så lagde jeg en gå-bort-gave før helga:

Når kurven tar så lang tid å lage at den tørker underveis,
må kurven bade.

God hjelper. Not.

Ferdig flettet, klar for stramming.

Ferdig! Ganske god størrelse på denne.

Det var også morsomt, selv om peddig også blir tungt å jobbe med når det blir så pass tykt som 4 mm.

Og så har jeg julepyntet litt, og endelig fått et snev av julestemning i tåka og blåsten:

Lirket en stjerne inn mellom blomstene.

Gromme adventsstaken fra loppemarked i fjor.

Og ellers?
Er jeg fortsatt alene hjemme, prøver å hente meg inn etter en hyggelig lørdagskveld og en tur til Oslo på kurs i går, og er tommelomsk i hodet. Kanskje litt ekstra fordi jeg ikke tålte de b12-sugetablettene så godt (lysvåken med hodepine tre netter på rad forrige uke), så i morgen skal jeg prøve å kravle meg til Jessheim for en sprøyte, så får vi se om det hjelper. Nytt forsøk med tabletter neste uke, kanskje det går greiere hvis jeg tar bare to i uka eller noe.

Mikro hjelper mamma å holde varmen.
Han hjalp til så lenge at det gikk ut i ovnen, faktisk.

Og sånn for øvrig strikker jeg så mye julegaver som jeg bare makter. Jeg har strikket ferdig noen andre ting også, men de må jeg ta bilder av mens jeg har dem på meg, og det har jeg ikke riktig orket.

Og sånn ellers er humøret bedre enn formen, altså, jeg må bare prøve å ikke tenke på alle kommentarene jeg har lyst til å skrive og alt sånt tenke-ting som skulle vært ordnet. Hodet kommer tilbake når det har lyst, og kroppen holder til strikking og papirklipp, så da får det være greit!

Plutselig tilbake!

Nynøster'n

2011-11-25T14:29:00.000+01:00

Nynøster'n er i hus, og jeg er litt forelsket, kjenner jeg. Jeg hentet den på posten i formiddag, og satte meg sporenstreks til å nøste.

Det vil si - først måtte den monteres! Rene IKEA-systemet, dette, bortsett fra at det ikke fulgte med noen monteringsanvisning... Men det var egen skrutrekker med, magnetisk og greier.

Jeg fant noen bilder på nettet i tillegg til tegningen i boksen, og etter litt prøving og feiling var vi klar for å snurre.

Med sprint på NRK nett-tv i bakgrunnen. Glimrende. Giganøsteren bråker faktisk ikke så ille (i hvert fall ikke for meg som bruker ørepropper), og den skrangler i hvert fall atskillig mindre enn den forrige.

Trådholderen på den metallskinnen dunket litt i bordet, men det ordnet seg greit med en møbelknott.

Og så nøster den så fint! Sånn ordentlig "kryssnøgleapparat"-nøsting, som det heter på dansk.

Så det ble noen nøster med det samme jeg var i gang.

Men det er mulig et større hespetre bør stå på ønskelista til jul, for dette var bare så vidt! Og garnet er Snældan fra yarn.no, og det kommer jeg helt klart til å kjøpe mer av. Det gikk på et vis å nøste, så lenge jeg holdt tråden rett ut fra garnvinda, så den ikke hektet seg fast.

Og ellers?
Ellers skulle jeg egentlig flette en brødkurv i formiddag, hadde jeg tenkt, siden jeg skal bort i selskap i morgen og trenger en gå bort-gave. Kanskje det blir en etterpå, eller i morgen formiddag, eller kanskje jeg bare kjøper en blomst.

Mikro er armkrokmons - og har fått øye på noe...

Jeg gleder meg uansett til en kveld med gamle kollektivvenner i morgen, selv om vi dessverre ikke er fulltallige. Hvitvin av den nesten tålelige sorten er innkjøpt, jeg har ny kåpe og ny genser og ruta til nærmeste holdeplass for flybussen er virtuelt gått opp på Google Earth så jeg kan komme meg hjem tidlig på søndag.

Nom, nom, strikketøy!

Så resten av dagen i dag skal jeg bare slappe av og kose meg og lade opp, og det skal jeg gjøre i morgen formiddag også. Pusene og jeg er jo alene hjemme, så det er nok av puseoppmerksomhet å få. Og vi har ved nok noen dager til, i hvert fall. Og julegaver nok som skal strikkes.

Snille mannen har fylt stua med ved før han dro.

Håper dere får en riktig god helg, alle sammen, og at dere ikke blåser bort!

Et nøsteapparats endelikt

2011-11-22T11:22:00.000+01:00

Tidligere i høst var det noen som kommenterte på et bilde av nøsteapparatet mitt, og lurte på hva slags det var. Jeg har tenkt helt siden da at jeg skulle skrive litt om det, for jeg er veldig glad i det, men jeg har liksom ikke kommet så langt.

Og nå er det for sent. Det har tøyset litt de siste par gangene jeg har brukt det, og i går var det mer tøys enn nøsting, og jeg måtte innse at det er slutt. Det er muuulig at papirgarnnøstingen i forgårs ga det nådestøtet.

Synd, spesielt siden jeg likte det godt, og spesielt siden jeg ikke har hatt det veldig lenge. Ikke mer enn halvannet år, faktisk. Riktignok var det ikke veldig dyrt, men jeg hadde jo håpet at det skulle vare lenger enn som så.

Apparatet ble kjøpt hos Maud's garn, mens de fortsatt holdt til på Skedsmokorset, og venninna mi kjøpte makan. Hennes sluttet å virke tidligere i høst. Så det blir ikke flere av den sorten på meg, for å si det sånn. Dessuten skrangler og bråker det.

Det jeg har likt med dette, er at det nøster mye større nøster enn de vanlige nøsteapparatene som står på skrå. Å kunne nøste nesten 200 gram Evillagarn på ett nøste, det er kjekt. Dessuten matcher det garnvinna mi.

Gromt garn i gromt nøste.

Men ikke når apparatet har begynt å nøste litt sånn der det føler for å nøste - litt på nøstet og litt på utsiden og litt på innsiden... Det er armen som beveger tråden som har blitt slarkete, og det går faktisk ikke an å åpne apparatet for å se om det kan fikses. Hmpf. Jeg liker at ting kan åpnes og fikses.

Gromt garn i teit nøste.

Så nå har jeg bestilt nytt. Jeg fant omsider et apparat som skal kunne lage store koner - opp til en kilo! - så da ble det det. Fra AKEB. Spennende! Håper det ikke er kjempedigert og skrangler...

Hva mener du med "bare grått, blått og brunt"?
Jeg ser da i hvert fall ett rødt hespe her!

For jeg trenger nøsteapparat. Dette er ikke alle hespene en gang...

Og ellers?
Ellers er det fortsatt rolig her etter helgens utskeielser, men jeg satser på å være i marsjfart til Oslotur og kurs i morgen. Hvis ikke blir det tusletur og mange pauser. Det går, det også. Men jeg skulle gjerne kjøpt brød på Bakefri, og sett etter peddig og en litt mindre trillebag, og... Men da må jeg altså være i litt bedre form enn i dag. Men det kan jo godt hende at jeg er!

Veldig heldig Mini Me får mat på "senga".
Veldig sur Ellevilde fikk ikke.

I morgen drar dessuten mannen på langtur, og skal rocke Spania og Portugal i halvannen uke med The Goo Men. Det blir rart å være så lenge alene, men jeg både skal på besøk og får besøk, tror jeg, så det går nok greit. Han får fylle stua med ved i kveld, og så satser vi på at det ikke blir noen voldsomme snøfall.

Men i dag er det huslig pusling som står på planen - sengetøyskift og vanning av blomster. Og kanskje lage litt hjemmelaget müsli? Og strikking av julegaver, selvfølgelig. Helt grei plan, det.

Hejdå!

Papirkurv, papirgarn og deilig garn

2011-11-20T13:23:00.000+01:00

Mere kurv! Jeg har knyteflettet bundet løp med aviser igjen, en nokså stor kurv denne gangen.

Det går overraskende radig, egentlig, selv om det er litt tungt for armene å vri avissidene til "tauet" jeg knyter rundt.

Som vanlig har jeg ikke klart å få trådene helt jevnt fordelt, og kurven er også litt skakk, men det er faktisk mindre påfallende på den store enn på den forrige, lille kurven.

Kurven er knyttet med papirsnor, og hadde det vært mer snor på rullen, hadde kurven blitt større. Men hobbyforretninger har stort sett bare småpakker, og meterprisen blir ganske stiv. Derfor var jeg veldig lykkelig da jeg fant Tekstilmakeriet på Kunst & håndverksmessa på Lillestrøm i går! De har sannsynligvis Norges beste utvalg av papirgarn, og mye annet spennende garn som ingen andre i Norge selger.

Jeg kjøpte de to tynneste typene - mange meter til store kurver! Og i følge merkelappen kan det til og med vaskes! Det finnes også et riktig tykt snøre, omtrent på tykkelse med sjøgresstau og sånt, som jeg nok må bestille litt av etter hvert og bruke som kjerne i kurver. Skal bare teste litt med sjøgresset først, og se hvor mye det går.

På messa var det også mye annet fint, selv om ikke alt var heeelt i min stil. Det var flere som solgte garn enn utstillerlista ga inntrykk av, men jeg handlet stort sett hos Projo...

Tre hesper Malabrigo sock til høyre (til kommende småttiser i venneflokken, bl.a.), to hesper grønn Malabrigo lace til Geodesic cardigan, en hespe grå Projo lace til noe, og foran et nytt Projogarn, 75 % ull og 25 % bambus, i sokkegarntykkelse. Dette skal bli Hogwarts express, tenker jeg, med noen fine, gule perler jeg nettopp har kjøpt som ugleøyne.

Hespet med Malabrigo Rios klarte jeg ikke å vente med å begynne på, selv om jeg egentlig burde strikke julegaver, så det er allerede i ferd med å bli en hals. Til meg selv. For å slippe å se fullt så zombie ut i den svarte dunjakka i vinter. Det ser rosa og lilla ut på bildet, men er egentlig mere rødt og svart.

Litt annet sopte jeg også med meg, og en haug med visittkort til steder som skal sjekkes på nett, og en julepresang fant jeg. Men aller mest var det en hyggelig tur med hyggelige damer fra Strikkemaura!

Og ellers?
Ellers venter jeg på at medisinene skal gjøre jobben og magen komme i orden igjen. Da sover jeg bedre, og alt blir så mye hyggeligere. Histaminnivået i kroppen er allerede på vei ned, heldigvis, så jeg blir ikke så inderlig slått ut av å spise, men jeg får prøve å være streng med dietten en stund til.

Caruso monser i armkroken - som bare Caruso kan

I dag er det hviledag, etter handletur på fredag og messetur i går. Men det er fyr i ovnen (oups, var fyr i ovnen. Legge på litt til, kanskje), her er hyggelige puser, strikketøy og både vintersport og fotball å se på med lyden av. Så det er slett ikke verst!

Håper du har hatt en god helg, og nyt resten av den!http://projo-produkter.no/

Nøttekurv til Nøtteliten

2011-11-16T13:46:00.000+01:00

I dag skulle jeg egentlig vært i Oslo på kurs. Men siden jeg var i kanondårlig kan-nesten-ikke-stå-på-beina-form i går, bestemte jeg meg for å bli hjemme. Og våknet selvfølgelig i dag og var mye, mye sprekere enn i går. Men jeg ble hjemme likevel, vel vitende om at Oslotur i dag sannsynligvis ville bety like dårlig form i morra som i går, og det orker jeg ikke hvis jeg kan slippe.

Så jeg har brukt formiddagens gode timer til å flette en nøttekurv. Nøttekurven skal henge litt inni et kratt bak huset, tror jeg, der det er lett å finne veien tilbake til trærne hvis det dukker opp skumle puser.

Da jeg sto opp i morges, satt nemlig Mikro på pusetv-plassen ved vinduet og kikket ut.

På et ekorn, som hadde våget seg opp i fuglemateren som henger rett utenfor vinduet. Og rett utenfor verandaen.

Greit nok sted å spise hvis du kan fly din vei når kattene kommer, men det kan jo ikke Nøtteliten, og jeg er ikke sikker på om det kan hoppe direkte tilbake til nærmeste tre, heller. Og med ekorndreperne Ellevilde og Mini Me i husholdningen, syntes jeg slett ikke at ekornet burde ta sånne sjanser. Ikke forsvant det når det så meg og Mikro, heller, selv om jeg kakket på vinduet. Dumme dyret. Jeg orker ikke flere døde ekorn i gangen, så da får ekornet få mat et annet sted. Dermed: Nøttekurv.

Jeg kom over siden til Råhaugegård Pil for et par dager siden, og fant kurver lagd etter samme prinsippet som fatet jeg lagde på kurs, kalt Zarzo-kurver. Glimrende! Enkle og raske å lage, og ikke noe styr med bunn og staker og herjing.

Så jeg dro inn litt av den slitne, nå frosne, pilen som har ligget ute aaaalt for lenge, og knotet i hop noe som egner seg helt greit til å henge ute i et tre, for å si det sånn.

Hjelp har jeg hatt, også. Mer enn jeg trengte. Men den er jo så søt....

Ujevnhetene skylder jeg i stor grad på dårlige materialer - og kanskje litt på meg selv. Jeg kunne nok ha kikket på bildene en gang til, og skjønt at jeg skulle stramme buene mer for å få en mer lukket kurvfasong på kurven. Men det er ikke så farlig for Nøtteliten, tror jeg, han/hun er nok mest opptatt av innholdet. Som for øvrig kommer til å være nøtteposer, frukt, meiseboller og annet vi kommer på å legge ut.

Og ellers?
Ellers var jeg altså hos legen på mandag, og fikk nye resepter og nye beskjeder og vi var godt fornøyde begge to med at histaminproblemene mine endelig ser ut til å lette. Blant nyvinningene jeg skal teste, er b12-tabletter til å legge under tunga, så jeg slipper å reise til Jessheim en gang i uka for sprøyter. Det blir godt, siden den ukentlige Osloturen egentlig er mer enn nok for meg.

Etterpå var Vibeke og jeg på Maud's og tok for oss av restene av Evillagarnet. Det vil si, jeg var vel med god margin den grådigste, som vanlig, jeg handler jo som om jeg aldri får se en garnbutikk igjen. Men jeg har planer for nesten alt, altså! Bortsett fra det røde, men det har jeg kikket på så mange ganger, og nå var det bare den ene hespa igjen, så da måtte den bli med meg hjem.

En snartur innom Lillestrøm sysenter var vi også, men der klarte vi å la være å kjøpe noe. Og så var vi på kafé, og jeg spiste fantastisk mat jeg slett ikke tålte, men det snakker vi ikke høyt om. Hyggelig var det!

Men nå er det tid for lunsj, så får vi se om formen holder seg når kroppen har måttet slåss med en runde til med mat. Det er ikke så sikkert, for å si det sånn. Men medisiner er bestilt og på vei, så nå blir det snart bare gaman og glede!

Vi avslutter herfra med noen rimfrostbilder. Nannestad er nemlig et glimrende sted for rimfrost. En tidligere kollega pleide, når jeg klagde over at det var mulig med femogtjue minus og tett tåke, å påpeke at jeg bor oppå Norges største grunnvannsreservoar. Det er vel derfor flyplassen ligger her, eller? Men nydelig rimfrost, det blir det.

Og inne foran nyovnen er det varmt. Eget teppe til monser har vi også.

Hejdå i tåka!

Sliten pil og sliten meg

2011-11-12T21:19:00.000+01:00

På tirsdag tenkte jeg optimistisk at denne uka rekker jeg en bloggpost til før helga, siden jeg ikke skal på kurs og føler meg finfin. Det holdt noenlunde ut onsdag, men utover dagen torsdag ble det veldig klart at jeg har gått uten et par av medisinene mine en stund, og at de virker. Hurra! for alt som virker, men det blir lite blogging når man plutselig er tilbake på "Linda tåler ikke mat, hun", og blir slappere og slappere for hvert måltid.

Så nå er jeg tilbake på "minimumsmat" og store doser c-vitaminer, som hjelper til å holde histaminnivået i kroppen nede, og mandag er det legetime og nye resepter og kanskje noen nye ting å prøve nå som jeg er nokså sikker på at histaminer er en viktig brikke også i hvor utmattet jeg føler meg.

Det blir noe helt annet med pil,
som er mer ujevn og dessuten smalner mot tuppene -
ikke så "maskinaktig" og perfekt som peddig.

Men før jeg klappet sammen, rakk jeg faktisk å flette en polsk brødkurv i pil. Ikke noe veldig vellykket prosjekt, men det var ikke på langt nær så tungt som jeg fryktet å trekke til pilen, så det blir nok flere etter hvert - med nybløtet pil, og ikke sånt skrammel som jeg har liggende på verandaen nå. Jeg eksperimenterte også litt med fasongen, men syntes det var vanskelig å få de tynne delene til å ligge i ro.

Den er nokså ujevn. Er det ikke rart hvordan det er umulig å se før man ser den på bilde? Jeg beholdt den ganske flat, den kunne vært mer skålformet hvis jeg hadde trukket den mer sammen.

Og når man går nærmere, ser man veldig godt hva som skjer med bløt pil som har ligget for lenge.

Barken flasser av. Som også er noe av grunnen til at jeg ikke trakk den mer sammen.

Nå har fatet tørket, så jeg skal kanskje prøve å skrape eller plukke det litt reint for løs bark, men ellers blir det et sånt "ikke så farlig med"-fat til verktøy og ting som bare ligger og slenger.

Men vi hadde det moro mens vi lagde det!

Veldig moro. Selv om denne stjerna (heller) ikke er riktig. Vi fikk det til på tredje forsøk. Det er nemlig to ulike ender på pil, i motsetning til peddig, som er lik hele veien.

Resten av den bløte pilen får jeg se om jeg klarer å lage fuglematere av, eller noe annet som kan bo ute og som det ikke er så nøye med. Hvis ikke den mugner før jeg er på beina igjen.

Det har uansett vært mye moro for penga allerede, og jeg har mer i boden som kan bløtes opp når jeg er litt mer forutsigbar i formen og har litt mindre tett program. Etter nyttår, for eksempel.

Fersk blogger!
Et raskt tips om en helt skinnende ny håndarbeidsblogg: Vigdisvirus!

Jupp. Jeg har knabba profilbildet ditt.

Vigdis er en venninne som har gjenoppdaget håndarbeidets, og spesielt strikkingens, gleder i høst, og dessuten oppdaget Elizabeth Zimmerman, Ravelry og alle dere hyggelige bloggmenneskene, og nå vil hun gjerne bli en av oss. Ta godt i mot henne! Hun er allerede i gang med å strikke plagg etter eget hode, så dette blir spennende å følge.

Hun er å finne på http://vigdisvirus.blogspot.com/, og ligger selvfølgelig også i blogrollen til venstre her.

Og ellers?
I formiddag var jeg en snartur på Høstmarkedet oppi veien, der flere flinke venner fra strikkekafeen hadde bord, og hamstret litt glimrende julegaver og litt ekstra til meg selv. Jeg virker sånn noenlunde fram til lunsj, nemlig. Og så har det hjulpet litt med vitaminer og å være ekstra forsiktig med maten. Ellers tar jeg det med ro, strikker og leser Evi Bøgenæs-bøker og klapper katter og fyrer i ovnen.

Pen og alvorlig Luddepus tråkker matmor helt oppunder haken.
Viktig å komme nærme nok, altså.

I morgen er planen noenlunde den samme - i det minste blir det snart ferdige julegaver av sånn form. Og så får jeg litt uhøytidelig besøk, og så kommer rockemannen hjem i morgen kveld. Det blir også helt greit. Det synes sjefsmasematronen Ellevilde og de andre firbeinte også.

Mandag er det altså legetime, og guleroten er påfølgende garnhandling i Lillestrøm med Vibeke. Det blir stas! Så er det bare å krysse fingra for at medisinene mine er på lager i Norge, og ikke må bestilles inn fra USA...

Så sier jeg god natt! og takk for i aften, som Poppe synger hver påske.

Nytt liv til glemte luer

2011-11-08T18:18:00.000+01:00

Jeg har en svakhet for luestrikking. Så pass at jeg hiver meg over alt som er nytt og morsomt helt uten å tenke på om det passer til noe jeg har fra før, eller om jeg egentlig kler dem, eller om jeg egentlig liker sånne luer eller farger.

I tillegg er hodet mitt litt mindre enn gjennomsnittet, og dermed har det hopet seg opp med luer som ikke er i bruk. For store, for små, for mønstrete, eller bare ikke helt riktige til meg. Det var på tide med en generalopprydding. Og en realistisk vurdering av hva som er i bruk.

De siste to årenes produksjon lagt ut på stuegolvet. Det vil si, nesten hele - jeg fant tre luer til etterpå.

Luene jeg virkelig bruker, kan telles på en hånd. Og det er de fire enkleste i haugen. De to til høyre blir værende bare fordi de er så nye at jeg ikke helt har bestemt meg for dem enda, men de er egentlig for store.

Den mørke grå lua er helt nystrikket, etter modell av fireveis luksuslue fra i fjor, som er den definitivt mest brukte lua i haugen. Den nye er ikke av luksusgarn, men derimot av dobbel Hverdags fra Du store alpakka. Men den kjennes ganske luksuriøs ut likevel, altså. Knallmyk og varm, og dessuten er den perfekt kamuflasjelue for de dagene du ikke egentlig ønsker så mye oppmerksomhet rundt en ikke helt nyvasket pannelugg.

Men alle til overs-luene skal få et nytt og nyttig liv hos noen som forhåpentligvis vet å sette mer pris på dem enn meg.

Satser på at målet helliger middelet i denne sammenhengen,
og har lånt bildet fra Kirkens bymisjon uten å spørre.

Hobbyklubben samarbeider med Kirkens bymisjons Lys i mørket-aksjon om å samle inn varme strikkeplagg til folk som trenger det, og dit skal luene sendes. Les mer om aksjonen hos Hobbyklubben, og hos Kirkens bymisjon.

Og nå som skuffen er nesten tom, kan jeg jo strikke noen nye luer?

Og ellers?
Ellers er det deilig med hjemmeuke, og jeg kjenner at jeg egentlig er i ganske god form når jeg bare holder meg unna tettbygde strøk. Jeg ble dermed litt amper da det dukket opp snekkermenner som rigget stillas og skiftet vannbord hos naboen i dag, når det endelig var finvær og formen var brukandes. Men snekkermenner tar lang lunsj, så da rakk jeg både det ene og det andre i hagen, likevel.

"Våknende ballerina". Mikro demonstrerer tåstrekk med krum rygg.

I morgen grytidlig forsvinner mannen til Danmark for å være rockemann noen dager, så jeg får hjemme alene-helg. Nesten fem dager er litt lenge med bare ett menneske å krangle om, synes pusene, så jeg får belage meg på litt ekstra kosetid. Det skal jeg nok klare. Det blir snart verre - i månedsskiftet blir det halvannen uke med bare matmor i heimen, da tror jeg at jeg må leie inn noen som kan komme og klappe litt på dem. Lillesøster, føler du deg kallet? Jeg kan friste med juleverksted? Klementiner? Fyr i ovnen?

Men akkurat nå er jeg lysten på å flette en brødkurv i pil, så får vi se hva armene synes om den saken. Jeg må bare overbevise hodet om at det ikke er natten enda, selv om det er mørkt som i en sekk.

Kos dere!

Gaver gitt og gaver fått - og gaver kjøpt til meg selv

2011-11-06T18:08:00.000+01:00

Gitt bort
Onsdag hadde besteste venninnen Stine bursdag. Bursdagsbarnet var dessverre forkjølet og stusslig, som omtrent halvparten av Norges befolkning er om dagen (ikke jeg. Bank i bordet med kryssede fingre.), så det ble ikke noe restaurantbesøk. Men når ikke Stine kan komme til middagen, får middagen komme til Stine, så jeg spiste medbrakt og bursdagsbarnet fikk take away av mannen, og det ble en riktig hyggelig kveld.

Siden Stine driver klesbutikken Helt sort, måtte det jo bli svart gave. Problemet med svarte gaver til damer med bare svarte klær er at det er forskrekkelig vanskelig å ta bilde av dem inne om kvelden. Men gaven er altså en hettehalsting.

Stine kan smile...

Vid og god over skuldrene, og med høy hals som kan trekkes over hodet som en hette. Strikket løselig etter gratismønsteret Kumara Cowl Hood, de viktigste endringene står på Ravelry-siden.

Stine kan le!

Garnet er Drops Andes, tykk og god alpakka/ull-blanding. Hadde den ikke vært så kjedelig å strikke, skulle jeg strikket en til meg selv også. Eller, kanskje jeg gjør det uansett - det må jo gå fortere neste gang, når jeg ikke trenger å strikke det meste av den flere ganger fordi jeg ikke var så fornøyd med oppskriften...

Fått
Og så fikk jeg gave også! Det er jo nesten som i The Shire, der hobbitene gir bort gaver på bursdagen sin. Men anledningen var altså at Stine har vært på ferie i USA i høst, og med seg hjem til meg hadde hun überkule kjøleskapsmagneter. Heldige meg!

Og kjøpt
De siste ukene har jeg klart å lese en del, til og med bøker jeg ikke har lest før (deilig. Er litt lei av Harry Potter og Lord of the Rings nå.), så når Tanum i ankomsthallen hadde minst 70 % rabatt på alle bøker... Jeg tok faktisk bussen bort til Gardermoen ene og alene for å handle bøker.

2828 sider for 238,50. Helt greit.

Dermed hadde jeg litt dårlig tid, så det ble litt tilfeldig hva som ble med hjem. Jeg kan vel allerede si at den nederste ikke kommer til å bli lest med det første - den er for ekkel og folk er alt for slemme i den. Sånt klarer ikke ME-nervene mine, så jeg får holde meg til lettlest fantasy og dameromaner en stund til.

The Swan Thieves er forsåvidt ingen av delene, men jeg har så vidt begynt på den, og den lover bra - debutromanen til Elizabeth Kostova, The Historian, er en av mine absolutte favoritter. Vargas Llosa er også en gammel favoritt, men kanskje ikke det mest lettleste og hyggelige, så vi får se om den lar seg fordøye.

Og ellers?
Hodet er i litt dårlig humør etter all lesingen (og all pc-spillingen. Og alle byturene.) de siste par ukene, så i dag har det fått hvile mens jeg har ryddet ute og tømt drivhuset. Må si jeg er glad for at det ikke er mer enn tre kvadratmeter... Jeg har spylt det, og håper å klare å gi det en klorvask i morgen. Og i kveld har hagemøblene kommet i hus og under tak, ikke verst!

Dø, peddigen! Dø!

Til uka er det kursfri, så jeg må ingensteds før jeg skal til tannlegen på fredag. Så går det slag i slag med høstmarkedbesøk på lørdag, time hos Lillestrøm Helseklinikk på mandag og kurs på onsdag, så det er helt greit å ta det rolig hjemme noen dager, tror jeg. Kanskje det kan bli litt mere fletting også? Jeg drømmer om flettekurver om natta, så det hadde vært på sin plass.

Men nå er en diger porsjon hjemmelaget müsli klar i ovnen, og jeg er klar for kveldsmat!

Lykke til med ny uke!

Peddig på polsk

2011-11-02T10:47:00.000+01:00

Jeg har flere ganger kommet over bilder av en type flettet brødkurv, som visstnok skal være polsk, og visstnok heter tatza. Jeg har ikke klart å finne ut hvordan de lages, og ikke får jeg opp noen polske sider når jeg søker på ordet heller. Kanskje det staves annerledes?

Jeg har hatt skrekkelig lyst til å lage sånne, men ikke helt klart å se ut fra bildene hvordan det gjøres. Men i går! Etter enda en søkerunde, dumpet jeg over to forskjellige bildeserier og en oppskrift på dansk! Så nå er det flettet polske brødkurver av peddig.

Bilder er å finne hos Pileriet, og fremgangsmåte fra Inger Marie i Hobbynyt er her.

Første utfordring: Hvordan få lange peddigrør ut av bunten på en skikkelig måte? Jeg har ikke svaret. Hvis noen har gode tips, tas de i mot med takk!

Peddigen legges i bløt i lunkent vann i omtrent fem minutter. Håper ikke peddigvann er giftig...

Starten på flettingen er som vanlig det mest klønete, med lange rør i alle retninger. Denne kurven flettes ganske løst, og strammes etterpå.

Så til slutt!

Nesten rund og nesten ikke skakk. Ikke verst.

Og så måtte jeg flette en liten en av restene. Det var mye vanskeligere.

Men morsomme å flette er de, og det kommer til å gå raskt når jeg bare har lært det skikkelig. Da skal jeg også begynne å eksperimentere med forskjellige varianter av flettingen, og peddig skal også være lett å farge. Dessuten skal jeg lage stooore i pil! Men det er mye tyngre å trekke sammen, så det blir på en god dag.

Og ellers?
Oslo i dag - balansenøkkel-kurs og en tur innom bestevenninna som er forkjølet bursdagsbarn. Og en snartur innom Bogerud på Gunerius for å se om det er mer Spire-garn igjen til sjalet jeg har begynt på.

Puser liker medisterkake.

Håper du har en fin onsdag!

Takkesokker

2011-10-30T11:36:00.000+01:00

Jeg har lenge hatt lyst til å strikke et av Anne Hanson / Knitspot sine sokkemønstre, og når en venninne ordnet en haug med lydbøker til meg, benyttet jeg anledningen til å strikke Tesserae som takkesokker.

Garnet er Gepard Cash Sock, kjøpt i Kristiansand i sommer, og deilig mykt med litt kasjmir i. Det er også ganske elastisk, og dermed riktig godt å strikke med, selv på 2 mm pinner. Som må til, siden jeg strikker notorisk løst.

Mønsteret likte jeg kjempegodt, det er akkurat passe krevende til sokkestrikking og kommer nok til å bli brukt igjen. Det skjer nok til at det ikke er kjedelig, men ikke mer enn at det er enkelt å huske utenat og man kan sikkert se på tv samtidig, hvis man driver med den slags.

Jeg byttet ut hælen, som egentlig har flapp og kile, og strikket en boomerang-variant av kortradhæl. Beskrivelsen på denne hælen fant jeg hos Three Sleeves to the Wind, og den var veldg kjekk når man strikker begge sokkene samtidig på en pinne. Neste gang strikker jeg dem nok tå-opp også, det hadde ikke vært noe problem.

Ravelry-side å finne her.

Alt i alt morsomme sokker å strikke, og til en mottaker som virkelig fortjener en påskjønnelse. Vi har ikke truffet hverandre på sikkert tyve år, men har hatt mye kontakt på Facebook de siste årene, der hun er en skikkelig inspirator og optimist som heier på alle, selv om hun har mye vondt og er mye dårlig selv. Som sagt, hun fortjener en takk.

Og ellers?

Strikkekaféfesten på fredag ble en ikke altfor utsvevende affære, men til gjengjeld en veldig hyggelig en. Sliten er jeg like fullt, og som vanlig reagerte jeg på den "nye" vinen jeg skulle teste. Har begynt å lure på om det var fordi allergimedisinene ikke hadde begynte å virke enda, så kanskje jeg må prøve igjen. Flaska hadde skrukork, og jeg tok den med hjem, så kanskje jeg får ta meg en svelg en formiddag etter allergipillene?

Mini Me har endelig vinduskarmen for seg selv, og kan
strekke seg ut i hele sin prikkete og stripete pryd.

Ellers har jeg overdoset på å spille Jungle Jewels på Facebook de siste dagene, og må virkelig skjerpe meg, siden det uler i øra og lymfekjertlene banker i halsen. I det hele tatt er tempoet litt for høyt, siden jeg ikke har klart å kutte ut noe for å kompensere for Oslotur og kurs en gang i uka. Og jeg vet jeg har sagt det før. Og jeg vet at programmet er like fullt de neste to ukene. Eller tre. Men så! Da skal jeg roe ned, altså. Helt sikkert.

Dagens plan er i hvert fall enkel og rolig: Strikke bursdags- og julegaver. Og litt til meg selv. Og håpe på litt fletting i kveld en gang. Og en dusj. Det hadde gjort seg, så jeg orker å sove sammen med meg i natt.

Fortsatt fin helg! Ikke tenk for mye på at det mandag i morra, den kommer tidsnok.

Bundet løp

2011-10-28T15:46:00.000+02:00

I går begynte jeg å pusle med en kurvfletteform jeg ikke har prøvd før. Den kalles bundet løp, eller løpbinding, og prinsippet er at man knyter sammen en tykk et eller annet med en tynn et eller annet til en spiral som blir til en kurv. Denne tykke kalles "sjelen" på dansk, er det ikke kult? Det er altså ikke staker eller noe annet som holder sidene oppe, stabiliteten i kurven kommer fra spiralen og til en viss grad det man knyter med.

Inspirasjonen kom fra denne pdfen om kurvfletting fra Hobbylife i Danmark. Anbefales, for øvrig, her er det mye forskjellig.

Garnkurv - av og ikke (nødvendigvis) for garn
Først prøvde jeg med restegarn, for det har jeg nok av. Mormor rakk opp utallige plagg som var for dårlige til å havne på loppemarked, og nøstene har jeg arvet. Så jeg heklet/fingerheklet en lang snor med fem tråder, og begynte å knyte.

Klønete og løst i starten, men etter hvert som jeg fikk strammet opp både knytinga og heklinga, gikk det bedre.

Kanskje ikke optimale materialer til en kurv, men kanskje verdt å prøve med t-skjortegarn til en fillerye?

Det var vanskelig å få knytetrådene jevnt fordelt på kurven.

Aviskurv - av og ikke for aviser
Neste forsøk ble med avispapir og hampgarn. Ikke det enkleste å få jevnt, dette heller, siden det ble mange ting å passe på samtidig - snurre avisen, holde den på plass, knyte, få passe helling, knyte jevnt...

Men den ble da ikke så aller verst?

Perlene gjør det selvfølgelig pinlig tydelig at avstanden mellom knytetrådene er ganske ujevn, men det skal bli bedre etter hvert!

Og så blir man jo LITT svart på fingra... Hampetauet luktet dessuten fjøs. Eller stall, hva vet jeg, men i hvert fall luktet det dårlig reingjorte husdyr av noe slag. Satser på at det lufter ut etter hvert...

Så nå har jeg hodet fullt av ideer. Gulvteppe, som sagt, og kanskje knyte tykt bomullsgarn med perler mellom hver rad til gryteunderlag? Tykk peddig eller pil som knytes med tynn ståltråd bør gi solide og stabile kurver.

Og jeg skal i hvert fall prøve meg med sjøgresstauet som kom i posten i dag! Saligheta er bestilt fra Sløjddetaljer.

Nederst er det 4 og 2,5 mm peddig (4 er kanskje i tykkeste laget...), så er det en rull med rotting, og så er det sjøgress. Dette blir moro!

Fordelen med dette er at det skal bløtes bare noen minutter, i motsetning til pil som må ligge en uke, og det kan også bløtes på nytt når det har tørket. Men det har jo ikke helt pilens sjarm, siden det er maskinfremstilt og veldig jevnt og glatt. Jeg får finne noe litt mer rustikt å blande det med.

Et lite ord om tulipaner
Et par presiseringer om tulipanløklegging etter forrige innlegg:

Det er viktig å stappe løken GODT nedi hullet. Som det ble kommentert under, det er dumt hvis det blir luft under løken og røttene ikke får tak i jorda. Og spa så langt ned som du kommer, tulipanløk bør ikke ligge for grunt.

Og så det med gjenblomstring. Tulipanløker blomstrer bare en gang hver. Om de blomstrer året etter, kommer an på hvor flinke de er til å sette sideløk fort nok. Altså kan de komme igjen året etter der igjen, for eksempel, hvis du ikke luker dem bort i farta. Sideløkdannelsen er også avhengig av gjødsel, sol, nok vann om våren og at løken ikke råtner i for fuktig jord om sommeren og vinteren. Det beste er å klippe av frøstandene og la bladene visne ned av seg selv.

Tulipa praestans 'Fusilier'

Noen tulipantyper er gode på sideløk, men for mange av de virkelig iøynefallende sortene har ikke dette vært prioritert. Blant "stayerne" finner vi 'Appledoorn', 'Maytime', 'Mariette' og 'White Triumphator'. En av mine favoritter er tulipa praestans 'Fusilier', som er tidlig, liten, har flere knallrøde blomster på hver stilk og kommer trofast igjen i sørveggen min. Det skal vel også sies at dette kanskje er det beste stedet i hagen hvis man er tulipan. 'Red Riding Hood' har også kommet igjen hos meg, og de søte små botaniske tulipanene tulipa tarda.

Og ellers?
Ellers slo det meg i går at jeg skal på mitt livs første jentefest i kveld. Så nå er det opp til damene på strikkekafeen å overbevise meg om at det er et konsept som har livets rett. Tviler på at jeg blir så veldig vanskelig å overtale, dette er hyggelige og morsomme damer, og jeg mistenker at de vet å lage en heidundrande aften.

Hodet er sinna på meg fordi jeg leste hele De bortgjemte etter at jeg kom hjem fra byen på onsdag. Jeg skal nok komme tilbake til en slags omtale av den etter hvert, akkurat nå er det litt for overveldende. Det er en sterk bok, men på meg virker den ikke spekulativ. Men mye info og mange følelser for et litt skjørt hode som mitt.

Mor og datter - Ellevilde og Mini me - i rask rekkefølge i vinduskarmen hos matmor.

Helga skal brukes i aktiv restitusjon etter nevnte boklesing og kveldens ventede utskeielser, som inkluderer en ny sort hvitvin til utprøving og en tipakning festrøyk som forhåpentligvis rekker til en fest til en annen gang. Jeg har forberedt meg etter beste evne, med helgas klesvask allerede til tørk, skapene fylt opp og ferdige måltider i kjøleskap og fryser. Så i teorien bør jeg ikke trenge å gå forlate tomta igjen før på onsdag. I mellomtiden satser jeg på søvn, strikketøy og peddigfletting!

GOD HELG, GODTFOLK!

Ekspresslegging av blomsterløk

2011-10-25T14:25:00.000+02:00

I dag la jeg de siste nitti blomsterløkene av høstens trehundre eller der omkring. For folk som ikke har hage, høres det sikkert skrekkelig mye ut, men andre hagegale vet at dette tallet vitner om stor selvbeherskelse fra min side.

Like fullt, det ER en del jobb å legge tre hundre blomsterløk, spesielt når man har ME og liiiiitt for tett høstprogram. Så derfor legger jeg løk på hurtigmåten. Det er mulig alle med full hage og fullt program og alt for mange løk kjøpt på salg gjør det på samme måte, med helt etter boka er det ikke.

Gjør som følger:

Stikk spaden ned så langt du får den (hvis du har store løk som tulipaner og påskeliljer). Vipp den opp så langt det går.

Stapp to-tre løk nedi hullet så langt du kan. En løk holder hvis det er store løk. Oddetall ser alltid bedre ut enn partall, så regelen er en-tre-fem-mange på samme sted.

Klapp igjen og vent på våren.

Stikk spaden ned ved siden av, vipp opp, hiv nedi noen løk, osv. Og vips! Så har du plantet masse løk på no time. Småløk legges nærmere overflaten, og kan legges flere i hvert "hull".

Har du løk du har betalt en formue for, eller som du er virkelig redd for at skal stryke med: følg en skikkelig oppskrift.

Men sånn ellers:
Glem det der med tre ganger løkens størrelse og sånt.
Og den biten med grus i bunnen.
Og gjødsel. Gjødsle kan du gjøre til våren.

Løk tåler mye mer enn du tror. Og når alternativet er å dytte alt sammen ned i grønnsakshagen (i år igjen), og løken er kjøpt på tilbud, så kan man alltids tåle litt svinn.

Det som virkelig tar knekken på løk, er kjølmark og fuktig jord. Så ikke legg tulipaner i nyspadde bed som har vært plen - vent et år til. Påskeliljer overlever lettere.

Hvis du har blaut eller tung jord, finn løk som liker den slags, det er noen av dem også, f.eks. ruteliljer.

Og tulipaner? De kommer som regel ikke igjen året etter, med unntak av botaniske (som liker steinbed og sånt) og noen utvalgte hybrider. Ergo er påskeliljer mye bedre valuta for pengene. De blir haugamle.

Og ellers?
Ellers sitter jeg og hopper og har sååå lyst til å dra tilbake til Jessheim og kjøpe babysilk-garnet som var på tilbud og som jeg ikke hadde penger til i går. Men jeg er for sliten, og har strengt tatt nok garn og ikke nok penger, så jeg skal holde meg i skinnet. Håper det kommer en bokpakke i ettermiddag som trøst...

Ikke mere garn før puseforsikringen er betalt!
Ellevilde passer på at mamma har prioriteringene i orden.

Oslotur i morgen, fest på fredag, så det er ikke sikkert det kommer så mye mer fra denne kanten før til helga. Ikke er det så mye som er ferdig heller, bortsett fra hemmeligheter...

Hejdå!

Rare ord for fine ting

2011-10-23T18:03:00.000+02:00

Det har vært fire fine dager hjemme, med pusling og ordning og ikke noe mas. Det har gjort usigelig godt, og jeg føler meg sånn noenlunde klar for nok en litt for tettpakket uke.

De fire dagene har vært brukt til å lage ferdig tre ting med rare navn. En Ninsenskål, et Frangiflutti og et riparium. Ikke at prosjektene ble valgt fordi de har rare navn, altså, det var helt tilfeldig.

Riparium
Alskens interiørblogger, i hvert fall de fancy, ytenlandske, har rent over av terrarier i sommer. Så det ville jeg også ha.

Et terrarium er altså et "lukket område som simulerer et tørt habitat", i følge Wikipedia. Jeg trodde det var det jeg hadde lagd, men etter å ha konsultert nevnte Wikipedia, har jeg skjønt at jeg har lagd et riparium, som simulerer en elv, og altså har både vann og strand.

Et akvarium er selvfølgelig en boks med et undervannshabitat, og alle disse -iumene er varianter av et vivarium, som i følge Wikipedia er "et område, oftest lukket, for å holde og drette opp dyr eller planter for observasjon eller forskning. Ofte simuleres en del av en arts økosystem i mindre skala, med kontrollerte miljømessige betingelser". Ikke verst.

Ikke så veldig kontrollert, dette her, og ikke så vitenskapelig heller. Jeg har brukt en gammel gullfiskbolle, steiner fra hagen, litt pyntestein jeg hadde fra før, en sukkulent jeg har kjøpt og ellers mose og småplanter fra hagen samt flyteplanter som jeg har fått fra en dame på facebook-gruppa for hageglade.

Jeg har virkelig ingen idé om hvorvidt dette kommer til å funke. Sukkulenten lever nok farligst, det blir nok i fuktigste laget for den, så jeg er på utkikk etter alternativer. Kanskje alt bare blir en råtten gugge om to uker, hva vet jeg, men det er nå hyggelig å sitte her å kikke på, uansett.

Nå trenger jeg bare noen bitte små figurer som kan bo der! En cowboy, for eksempel. Og kanskje en indianer? Eller en sau!

Ninsenskål
Jeg endelig fått flettet litt mer. Takket være kjølig og fuktig vær har den ferdig oppbløtte pilen holdt seg godt under fiberduk i hagen, selv om den begynner å bli litt kinkig, og kanskje litt løs i barken.

Første litt "skikkelige" prosjekt på egenhånd er en Ninsenskål. Den er hentet fra en dansk bok som dessverre er utsolgt fra forlaget, kalt "Pileflæt til gavn og glæde". Skåla er oppkalt etter en belgisk dame ved navn Ninsen, og er relativt enkel å flette fordi den har åpen bunn.

Starten flettes med stakene festet i en papplate.

Så flettes kanten oppe, papplaten tas av og stakene i bunnen løsnes.

Bunnen er den vanskelige delen.
Spesielt når man har litt tykke staker og litt liten skål...

Nokså rund.
Stakene og bunnen er av en mørkere pil enn sideflettingen.

Og ganske skakk. Bunnen har skylden, stort sett.

Men den virker da likevel!

Og sånn apropos fletting: Jeg har bestilt peddig. Og litt rotting. Og litt sjøgress. Sånn for å ha noe å flette på når jeg ikke er helt riktig i form til å slåss med store pilekvister, eller når jeg ikke har ferdig oppbløtt pil og vil flette nesten med det samme. For jeg liker så skrekkelig godt å flette!

Frangiflutti
På facebook er det flere grupper for strikkeglade mennesker, blant annet en som heter Strikking, og en som heter Strikkesida. På minst en av disse har det blåst en frangiflutti-storm de siste ukene, og jeg kunne ikke la være å henge meg på.

Frangiflutti er et lite sjal, strikket av et nøste sokkegarn. Designeren er tysk, og mønsteret er på engelsk og gratis på Ravelry, men navnet frangiflutti betyr visstnok molo på italiensk. Høres unektelig noe stiligere ut på italiensk enn på norsk, men når man ser på fasongen og bølgene, passer det jo godt. På tysk heter det wellenbrecher, tror jeg, og det høres kanskje mer ut som noe man brekker nakken av.

Jeg ønsket meg et godt og praktisk hverdagsskjerf, et som kan bli med ut i hagen og dras litt i med jord på hendene og gå i vaskemaskinen når det blir for ille. Og til den slags bruk passer dette ypperlig. Det ligger fantastisk godt rundt halsen, og varmer sånn akkurat passe. Garnet er Austerman step, og jeg strikket til det var 30 cm igjen av nøstet.

Sånn passe hjernedødt å strikke, selv om mønsteret ikke var av de beste. På facebookgruppene ligger det norsk oversettelse, og der er det mange som har kommet med tips.

Og ellers?
I morgen skal jeg klippe meg! Det har stått på ønskelista noen uker nå, og skal bli deilig. En lang handleliste og litt b12 står også på programmet. Onsdag er det bytur som vanlig, og på fredag er det fest med damene fra strikkekafeen. Spennende! Og mer enn nok action på en uke for utmattede damer.

- Du har vel ikke hjerte til å flytte på meg?
Nei, jeg hadde ikke det, så jeg fant på noe annet en stund først.

For øvrig er julegavestrikkingen i gang, så hvis noen har konkrete ønsker, er det på høy tid å komme med dem nå!

Så, det var slutten på et langt innlegg. Men sånn blir det når man ikke orker å skrive så ofte, og ikke klarer å la være å fortelle om alt man har lagd.

Håper dere har hatt en god helg! Møt uka med friskt mot!

En genser som likner på meg

2011-10-20T18:33:00.000+02:00

To av de åtte ventende ermene er ferdige! Og genseren de sitter fast på, også. Det har den faktisk vært en stund, men formen har ikke helt vært på fotomodell-nivå - som om den noen gang er det, men du skjønner hva jeg mener.

Men i går skulle jeg ut, og jeg skulle ha genseren på, så da passet jeg på å ta noen bilder. De hadde helt klart blitt bedre hvis jeg hadde husket å åpne utgangsdøra og fått inn litt dagslys, men det får bare være.

Genseren er Buckwheat av alltid interessante Veera Vällimäki, mønsteret er til salgs på Ravelry. Originalen er strikket i Malabrigo sock, og har trekvartlange ermer.

Min versjon er strikket i Fine Wool fra Schachenmayr Nomotta, som så vidt jeg kan forstå er det samme som Rheuma Thermal Wolle, som jeg har strikket genser av før også. Dette er litt tynnere enn Malabrigo, så det er en veldig tynn og lett genser, men ikke så løs i strikken som den forrige.

Konsentrert? Skeptisk?
I hvert fall fornøyd med at jeg ikke har spist
noe i dag som får magen til å se ut som en ballong.
For det gjør den som regel.

Mønsteret er greit å følge, genseren er strikket rundt opp til ermene og delt. Ermene er plukket opp og strikket nedover. Det er første gang jeg strikker ermer denne veien, med kortrader som former ermet (hva heter sleeve cap på norsk igjen?). Det var for så vidt helt greit, men jeg må tilstå at jeg egentlig liker å sy bedre enn jeg liker å plukke opp masker.

Genseren er lik foran og bak, så den er litt åpen over ryggen. Men det er ikke en genser man bruker uten trøye uansett, så det spiller ikke noen stor rolle. Og knappene på skuldrene er litt små, så jeg kommer nok til å sy igjen knapphullene. Jeg trenger jo ikke å åpne dem for å få genseren av og på...

Jeg strikket genseren litt kort. Fordi jeg var usikker på hvor mye garn som kom til å gå med, og fordi jeg ville ha lange ermer. Dermed bommet jeg litt på fasongen, så utover og innover på genseren passer ikke så godt til utover og innover på meg. Men heldigvis er det ikke så mange maskene som er økt og felt, og genseren faller nokså tungt, så det synes heller ikke.

I alt er det altså en genser med en del "utfordringer", men som likevel fungerer helt greit sånn i det daglige. Litt sånn som meg selv, altså. Jeg er jo også litt kort, dessuten, men jeg er ikke lik foran og bak. I hvert fall ikke enda.

Mer om genseren på Ravelry. Og jeg hadde nok garn, så jeg kunne strikket den litt lenger. Men ikke mye.

Og ellers?
Ellers er det jo en smule vanskelig å komme unna resultatene i forskningsprosjektet til Fluge og Mella ved Haukeland om dagen, i hvert fall når man har ME. For de som måtte være interessert og ikke har fått med seg saken, kan jeg anbefale TV2-innslaget fra i går kveld:

Og ellers ligger det en del relaterte saker på tv2 sine nettsider, i hvert fall gjorde det i morges. Marias Metode har en god gjennomgang av selve studien.

Kort fortalt har disse legene brukt en type kreftmedisin som påvirker immunforsvaret, og behandlet ME-pasienter med den. Med stor suksess. De er allerede i gang med oppfølgingsstudier. Kjempespennende! Ikke minst fordi funnene deres tyder på at ME er en autoimmun sykdom, og fordi medisinen som er brukt, allerede er godkjent til bruk mot andre autoimmune sykdommer. Lys i tunnelen, folkens! Selv om det som vanlig er langt borte. Men denne ganger kan vi kanskje håpe på at det ikke er bare nok et møtende tog?

Ellevilde har fått innvilget teppe på kurvkista,
etter at hun i går hadde funnet frem et selv fra hylla bak.

Sånn for øvrig har jeg endelig fått tatt avstøpning og bestilt ørepropper. Valget falt på tette mc-propper, og sammen med tungindustri-hørselvernet jeg har kjøpt, håper jeg at det stenger ute det meste. Dessverre slipper det nok gjennom sinte, skarpe lyder fortsatt, de er omtrent umulige å bli kvitt, men dette blir så bra som det kan, tror jeg.

Uka startet tungt, og jeg ser at det nok blir litt lenger mellom bloggpostene i høst. Kurs og Oslotur hver uke koster krefter, og jeg har ikke vært flink nok til å kutte ned på annen aktivitet for å kompensere. Men det virker å være verdt innsatsen, jeg liker øvelsene godt og det føles godt, selv om jeg fortsatt ikke klarer å gjennomføre hele programmet uten å bli utslitt. Så jeg gjør hver øvelse litt færre ganger enn de andre, for å få med meg flest mulig bevegelser, og så er det hyggelig å treffe andre som har samme utfordringer som en selv.

Dagens store sjau var å få resten av blomstene + dahliarøttene inn, for til natta er det meldt mange mange kuldegrader i mange timer, og da er det best å være i hus. Slitsomt, selv om det var mannen som bar, men veldig deilig å ha gjort. Etterpå skal jeg gå ned og bytte ut de litt tvilsomme skjøteledningene. Jeg burde kanskje ha poengtert i forrige innlegg at jeg har lys på fordi jeg har en del middelhavsplanter som trenger det - pelargoniene kunne sikkert klart seg uten.

Og vi har ny ovn! Riktignok uten topplate, for den har det ikke vært så lett å få riktig. Så bilder kommer når det hele er på plass, men vi kan i hvert fall fyre! Og som den varmer! Jeg kjenner den helt bort til stolen min, og gleder meg til å slippe masete varmepumpe om formiddagene fremover.

Og snart er det helg! Bare velstand å spore!

Lys og varme

2011-10-16T17:22:00.000+02:00

Varme føtter
Mitt første par tykke raggsokker (før har jeg bare strikket tynne) er ferdig, og jeg er sånn middels fornøyd.

På plussiden:
- Små føtter, korte sokker og tykke pinner = raskt å strikke.
- Under 100 gram garn gikk med til saligheta.
- De er virkelig varme.

På minussiden:
- Dobbel tråd = tungt å strikke.
- Dobbel tråd = vanskelig å strikke sokkene samtidig.
- Men viktigst: Passformen er ikke god, sokkene er vide over min nokså lave vrist.

Vanskelig å holde føttene i ro, gitt.

Sokkene er strikket fra tåa og opp, med kile og hælflapp etter mønsteret i nøttesokkene og mannesokkene. Jeg økte også denne gangen til dobbelt antall masker under foten før jeg snudde og felte hælen, men det ble noe rart med proporsjonene, kanskje fordi det er tykt garn og små sokker? Neste gang blir kilen lavere, for disse har i overkant god plass over vrista. Eventuelt blir det ribbestrikk hele veien.

Men, varme sokker blir alltids brukt!

Ravelry-side er å finne her.

Lys i mørket
Her kommer årets første rapport fra kjellerhagen - altså planterommet i kjelleren. Det meste av det som skal bo der, flyttet ned forrige helg, men i dag fikk vi endelig hengt opp lys der. Noen store planter står fortsatt ute under tak og fiberduk i sørveggen, og kan sikkert stå en stund til.

Mannen har lagd fin, nesten usynlig dør.
Til venstre er den nesten like usynlige døra til
trommerommet hans, til høyre blir det hyller.

Lyset er 23 watts sparepærer fra Clas Ohlson, og lampene er "adventssladder" fra samme sted. I taket er det to rader med gardinwire, så lampene kan flyttes både frem og tilbake og opp og ned etter behov. Omtrent en pære på en snau kvm for å holde liv i ting i vinter, mer for å drive fram frøplanter til våren. Lysstoffrørene i taket står også på.

En og annen pelargonium.

Det hele er koblet på timer, så det er lys omtrent tolv timer i døgnet.

En byggvarmer skal holde temperaturen over fire grader hvis vi får sånn kulde som i fjor, men forhåpentligvis trenger vi ikke å fyre her. Mellom fire og ti grader er glimrende. Muuulig jeg fyrer litt når jeg holder på her nede, så fingrene ikke fryser av.

Jeg vanner et par ganger i måneden, litt oftere nå i starten. Plantene står på store plastkasselokk fra Claser'n. Om våren snur jeg dem og legger undervanningsmatte på, og vips, så er de undervanningsbrett. Kjekt!

Ikke helt forskriftsmessig el-installasjon. Skal byttes ut, jeg lover.

Og ja, jeg burde klippet ned en del av pelargoniene. Neste uke, kanskje? Ellers er det i grunnen deilig å kunne pusle her nede når vinden og regnet pisker rundt veggene ute. Nå er det lyst og nymalt og flott her, og det skal bli både hyller, vaskekum og arbeidsbenker, til pilebløting, ullvasking og garnfarging, og snart er det på tide å bestille frø!

Og ellers?
Hovmod står for fall, heter det, og helga ble tyngre enn ventet. Men, det var jo dette jeg hadde regnet med, og det kjennes ut som det bedrer seg snart, så jeg er strengt tatt godt fornøyd med hva det kostet med pilekurs og trening og strikkekafé på et drøyt døgn.

Akkurat plass til en Mini Me på puta i vinduskarmen, gitt.
For øvrig snorker hun.

I morgen skal jeg se an vær og form - enten blir det Jessheimtur og b12-sprøyte, ellers blir det hagekrabbing og forsøk på å redde georginerøttene og å få satt ned noen flere løk. Råket til å bestille 130 til på salg, gitt, og er på ingen måte ferdig med de 150 som lå i boden og ventet.

Og blir det ikke noen av delene, er det bare å strikke videre!

Start uka pent, folkens!

Fra en til tre dimensjoner

2011-10-14T16:53:00.000+02:00

Jeg har alltid hatt vært enormt fascinert over alt som gjør en strek til en boks. Fra en til tre dimensjoner - jeg blir like imponert hver gang over at det faktisk går an, og ofte nesten uten verktøy.

Det er jo ikke helt bokstavelig, for "strekene" har jo volum, men å kunne starte med en tråd, en kvist eller et tau, og lage flater og rom av det - det er fantastisk hvor mange utspekulerte teknikker menneskene har kommet opp med for å få til akkurat dette.

Det første fatet! Det ser ikke så verst ut fra denne vinkelen...

Som følge av denne fascinasjonen har jeg opp gjennom årene satt meg inn i en haug med former for fletting, knyting og veving - inkludert strikking, hekling, hakking, nupereller, hedebosøm, knipling, pjoning, gimping, luffarsløyd, makrame og sikkert flere ting jeg ikke husker. Noe har jeg fortsatt med, noe gjør jeg bare av og til, og noe kommer jeg neppe til å gjøre igjen (det er helt umulig å rekke opp nuppereller, for eksempel).

Men fra denne kanten synes det godt hvor skakt det er.

Jeg har flettet og knytt (heter det virkelig knytt? jeg ville sagt knytet...) på alt mulig rart siden jeg var jentunge, og en av favorittbøkene på biblioteket var en om forskjellige flettinger. Og jeg var blant dem som var mer opptatt av å flette med peddigen på skolen enn å røyke den, og selv om resultatet ble en skrekkelig skakk kurv, var jeg umåtelig stolt av den.

Men det funker fint til garn!
Og i hjørnet er det ingen som ser hvor skakt det er.

Skikkelig kurvfletting har lenge vært en våt drøm. Men pil og andre gode flettematerialer har ikke vært enkle å få tak i, og sporadiske forsøk med kvister fra hagen og annet rusk har ikke vært noen ubetinget suksess.

Fuglemater

Men nå har jeg altså endelig vært på kurs i pilefletting. Det er jo måte på hva man rekker på et fire timers kurs (inkludert mat), men jeg rakk faktisk både fat og fuglematholder, og fikk dermed med meg en hel del nyttige teknikker. Jeg har jo lest en del om fletting før, og prøvd meg på mye som likner, og det hjalp nok på tempoet. De fleste rakk en av delene pluss et tvunnet hjerte.

Lettere å se ordentlig mot plenen. Fylles med meiseboller og sånt.

Det var virkelig noe helt, helt annet å flette med skikkelig pil, og skrekkelig morsomt! Tungt for hendene, ja visst, men jeg tror faktisk all strikkingen det siste året har hjulpet, for jeg er mest "ømskinnet", og ikke på langt nær så lemster i hendene som jeg fryktet. Det ble litt løst når jeg ble sliten, men når jeg jobber alene kan jeg jo ta nok pauser så jeg holder trykket oppe, bokstavelig talt.

Tørr pil i boden

Så nå er jeg frelst. Siden jeg var så heldig å få skyss hjem, kjøpte jeg pil for det jeg hadde av kontanter i lommeboka. Hadde jeg visst at jeg fikk anledning til å kjøpe, skulle jeg tatt med mer, men det går an å få det sendt i posten også. Men: Det må bli pileåker ett eller annet sted, og det må bli kurvflettekurs til våren. Dermed har jeg jo også et mål for vinteren: Å bli sprek nok til å orke kurs en helg, for dette har jeg virkelig lyst til å lære skikkelig.

Ferdig oppbløtt pil ute. Og den må brukes i løpet av en drøy uke...

I mellomtiden har jeg lånt noen bøker på biblioteket i tillegg til den jeg har fra før, og bestilt noen fra England. Jeg er heldigvis godt oppdratt hjemmefra til å lære meg nye teknikker fra bøker - jeg har aldri gått på kurs i noen håndarbeidsteknikk før, og bortsett fra strikking har jeg lært meg alt det andre på egenhånd.

Og ja, kurset ble holdt av flinke Silja fra Skovstuen pil, og hun er faktisk utdannet kurvmaker. Det er tøft!

En annen strek
Den typen strek jeg oftest lager noe av, er selvfølgelig garn. Og på onsdag var det god anledning til å pleie materialfantasten i meg, siden Projo var på besøk på strikkekafeen. Hvis du følger Projo på Facebook, kan du se nyyydelige bilder av gjengen.

Jeg kjøpte faktisk bare ett hespe Malabrigo, og angrer allerede på at det ikke ble flere. Men Skarnes er ikke så langt unna, tross alt, og nettbutikk har de jo også, og nå har jeg sett alle fargene på ordentlig, og vet hva jeg liker.

Nytt hespe til bruk sammen med to jeg hadde fra før.

Dagens store investering ble fire hesper Projo Merino Sport, som skal bli Leaving av Anne Hanson. Denne har jeg lett etter riktig garn til en stund, og tror det blir veldig bra med det lett melerte Projo-garnet, selv om det ikke er så blankt som originalen.

Et hespe Projo Merino Sock skal bli julegave. Jeg har strikket sokker av dette garnet før, og likte det veldig godt.

Og to hesper av verdens mykeste BC Garn Babyalpakka, som skal bli litt julegave og litt til-meg-selv-gave. Dette er fantastisk blankt og deilig, og 500 meter pr 100 gram skulle holde et stykke.

Til slutt ble det en pakke t-pins til blokkesettet og en Addi Lace-pinne som jeg gleder meg til å prøve og glemte å ta bilde av.

Og dessuten var det jo ikke minst en veldig hyggelig kveld!

Og ellers?
Maratondøgnet er altså overlevd, og med bedre margin enn fryktet. Riktignok er jeg det jeg pleier å kalle for "skjør", som betyr at jeg har det bra så lenge jeg sitter stille, men blir skrekkelig fort sliten når jeg begynner å røre på meg, men det er aldeles ikke verst. Kollapsen har i hvert fall latt vente på seg. I dag har jeg til og med vært ute en runde på biblioteket og posten og greier.

Vi liker også pil!

Og så flettet jeg litt allerede i går. Bare litt pusling med noe avkapp, for å lære å lage bunner, men likevel!

- Har'n!

I morgen skal jeg prøve meg på et loppemarked, tror jeg, siden det er den store helga for den slags rundt her. Og så er det om å gjøre å få gjort litt i hagen snart. I natt var det realt med kuldegrader, så det er på høy tid å få løkene i jorda og resten av kjellerplantene inn. Og få på litt lys til de som allerede er der nede i mørket, kanskje.

Men i kveld er det bare fotballkamp og strikketøy som står på programmet! Og kanskje litt fletting...

Takk for hyggelige kommentarer om tøflene! Og hei til nye følgere!

God helg, alle i hopes!

Tungt tovede tøfler

2011-10-11T13:11:00.000+02:00

Det gikk akkurat! Men fem minutter til, og det hadde blitt tøfler til noen med atskillig mindre føtter enn meg. En seksåring, for eksempel.

Klok av forrige (første) toveerfaring, puttet jeg ikke baderomsmatta nedi sammen med kajakene denne gangen, men to små håndklær i stedet. Planen var å sjekke etter omtrent like lenge som forrige gang, da tøflene var i overkant tovet etter en halvtime.

Forrige vinters (over)tovede tøfler - i eskimo

Mulig planen hadde virket hvis hukommelsen min hadde. Men jeg holdt på med noe annet, og det gikk godt og vel en halvtime før jeg skrek opp og løp inn og stoppet maskinen. Da var hele hovedprogrammet ferdig, og skyllinga i gang...

Jeg burde selvfølgelig ha tatt bilder av det som lå nedi der, men jeg var for desperat til å tenke på sånt. "Tøflene" var redusert til noe smått og krøllete, og jeg satte i gang med å dra det beste jeg var kar om. På med våte tøfler for å sjekke om det var håp. Strekke mer. På langs og på tvers. Prøve en gang til. Dette burde gå.

Så tøflene ble satt til tørk, og jeg dro litt i dem hver gang jeg gikk forbi. Og de er faktisk store nok. Så vidt. Regner med at de vider seg litt ut med bruk også, så da blir det nok bra.

Skulle bare ønske de var like... Jeg ser jo på førbildene også at åpningen er større på den ene enn på den andre, så ett eller annet rart har jeg gjort.

Enten kommer det til å irritere vettet av meg, eller så slutter jeg å se det om noen dager. Det siste er i grunnen mest sannsynlig, jeg er ganske raus med meg selv og min evne til unøyaktigheter.

Overflaten i disse er ganske annerledes enn i de forrige jeg tovet. Enten fordi et er annet garn, eller fordi det er tynnere garn, eller fordi de er tovet så hardt. De ser nesten litt bouclé-aktige ut. Ikke at jeg har noe i mot det, det var bare ikke sånn jeg trodde de skulle bli.

For øvrig er dette et prosjekt helt og fullt fra lageret. Garnet ble nok kjøpt for å kanskje bli tøfler en gang, men skråbåndet er kjøpt bare fordi det var fint og på salg.

Mønsteret var greit, og fasongen er god. Eneste er at de er rynket sammen i bakkant før toving, og det gjør at de ble litt tykkere i kanten der. I hvert fall når de er tovet så ettertrykkelig. Det gjorde litt klønete å få festet skråbåndet pent, men resultatet er greit nok.

Ravelry-side er å finne her.

Og ellers?
Ellers har det vært litt trått med både blogging og kommentering den siste uka. Jeg vet ikke riktig hvorfor. Jeg har kuttet ut alt av spill på pcen, driver strikt rasjonering av lydbøker (bare ting jeg har lest før. Maks ett kapittel om dagen og ikke etter kl. fem.), og har satt skjermspareren på pcen til å gå på etter to minutter. Og det har hjulpet masse - jeg er våknere og mer sosial. Men jeg har altså ikke hatt lyst til å blogge. Eller kommentere.

Ludde skulle egentlig meldes på Norges peneste katt på VG,
men det var så vanskelig å få til et pent bilde, og nå er konkurransen slutt.

Like greit, kanskje. Om noen timer starter nemlig høstens tøffeste (og morsomste) maratondøgn, og først ut er kurs i pilefletting! Det har jeg hatt lyst til veldig lenge. Hele helger eller dager blir litt i overkant, men fire timer har jeg tenkt å få til. Det er plantestøtter, lysholdere og fuglematere som står på programmet, og det er Silja fra Skovstuen Pil som holder kurset, i regi av Hagelaget i Gjerdrum.

- Hold beina i ro, kjerring, jeg prøver å sove her!
Hun er nemlig ikke like søt bestandig.

I morgen er det Balansenøkkelkurs igjen, etter to onsdagers høstferie, og etterpå skal jeg hive meg på bussen og kjøre rett til Strikkemaura, strikkekafeen jeg pleier å være på. Dit kommer nemlig Projo for å selge snadder, og jeg har selvfølgelig Malabrigo-handlelista klar. Og litt kasjmir blir det nok. Og Addi Lace-pinner. Om noen bor i nærheten og har lyst, er det bare å komme!

Det skulle vel være program nok for en stund, tenker jeg.

Ha en fortsatt fin uke!

Strikketøys hele uka

2011-10-06T14:02:00.003+02:00

Jeg pleier jo å ha et strikketøys eller to i helga, altså noe småtteri som avbrekk fra prosjektene jeg strikker på hver dag hele uka. Men etter helga som var, har jeg ikke klart å slutte å strikke tøys, og bare fortsatt med småtteriet.

Dette skyldes nok at jeg har vært ganske sliten i hodet, og ikke orket strikketøy jeg må tenke for å gjøre. Som å plukke opp masker til ermer. Og ikke har jeg orket lydbok, så da gidder jeg ikke de aller mest monotone strikketøyene. Som å strikke videre på ermer. For øyeblikket er jeg halvveis på erme nummer to av de ÅTTE forestående. Sukk... Dårlig planlegging, det der. Får passe på å ikke starte på fire nye jakker samtidig når disse er ferdige.

I påvente av erme-mojo har jeg altså strikket småtterier. Og flere av dem har jeg til og med strikket flere ganger, siden de er strikket på lykke og fromme og uten mønster. En arbeidsintensiv strategi når man er for sliten til å tenke...

I helga ble det luer til en liten kar som bor i nærheten. Foreløpig telling er to halvt brukbare luer på fem forsøk.

Egenkonstruert pixie-variant i Viking alpaca sport fra lageret.

Denne har vi ikke fått prøvd, men jeg mistenker at den er i minste laget, så det blir nok en til i litt tykkere garn. Og litt mykere, kanskje, så den ikke kryper så veldig sammen.

Fine, nye puno-garnet. Rare luen.

Denne har vi prøvd, men den er rar. Den må bli lengre i nakken, og kanskje med en annen hals?

Litt lettere å se hvordan den virker her. Men fortsatt er den rar.

Så strikket jeg tøfler til meg selv. Disse er strikket etter oppskrift, den heter Two Hour Felted Slippers. Og jeg strikket virkelig en tøffel på under en time, så hvis tovinga går etter planen, er det stor fare for at det blir flere av disse fram mot jul. Venner og familie er herved advart.

Størrelse liten kajak. Strikket av nesten to nøster Easy fra lageret.

Så måtte jeg bare begynne på et mønster som raser på strikkegruppene på Facebook om dagen, gratismønsteret Frangiflutti. Ikke verdens best forklarte mønster, men med så mange andre som strikker samtidig, har det vært godt med forklaringer på alskens utydeligheter. Det eneste jeg er usikker på, er hvor langt jeg skal strikke før jeg begynner å felle.

Enda et prosjekt... Men det er i hvert fall garn fra lageret!
Step, kjøpt hos Mauds før de flyttet fra Skedsmokorset...

Og så ble det med litt garn hjem fra Jessheim i går, gitt. For en gangs skyld har jeg støttet norske garnprodusenter, og kjøpt både sisu og fantasy fra Sandnes garn. De strikker jeg sammen til tykke raggsokker på pinne 3,5. Tok ikke sjansen på to på en gang med fire nøster, det hørtes ut som oppskrift på garnsalat, så jeg strikker dem etter hverandre. Tå-opp, og med favoritthælen fra Autumn Nutz Socks.

Ikke fra lageret...

Og så strikker jeg på en hemmelighet, som også er myyyye morsommere enn ermer i glattstrikk.

Spesialkjøpt til oppgaven.

Men jeg strikker litt på de store prosjektene innimellom, altså. Og i kveld har jeg alvorlige planer om en lydbok-session med tilhørende glattstrikk.

Og ellers?
Høstens grønneste eventyr er i gang - nemlig leken "hvordan få plass til femti potteplanter i en liten og full stue siden det er meldt frost til helga". Og alle skal ha skål eller potte som passer. I tillegg skal det vel en ti-femten inn på biblioteket, og sikkert femti i kjelleren.

Og enda står de ~~fire~~ fem største igjen ute...

Hvert år setter jeg igjen noen ute for å dø, men like fullt formerer de seg helt uten at jeg skjønner hvordan. Men det går nok - det gjør det alltid. Jeg har en vinduskarm mindre enn i fjor, så jeg har trålet loppemarkedene etter ampler og andre hengeanordninger og tenker å fylle vinduene fra toppen og ned også. Håper det fortsatt går an å se ut etterpå.

Magen i været! Det er veien å gå!

Ellers er det jo høstferie her omkring, og med skolejobbende mann er jeg også berørt. Berørt i den forstand at jeg plutselig skjønte at aktivitetsnivået mitt er basert på at huset er mutt stille noen timer hver formiddag, og at jeg balanserer hårfint på kanten av ME-stupet når de timene er avgjørende for at formen holder seg noenlunde stabil. På tide skru ned tempoet litt, tror jeg, dette føltes litt risikabelt.

Mini Me's fortsatt uimotståelige, men nå utvannede prikkemage -

Så resten av dagen skal jeg pusle med blomster, strikke og kanskje høre på lydbok og ligge langt unna de smått vanedannende og ikke spesielt ME-vennlige spillene på Facebook. Lover. Tror jeg.

- som var veldig, veldig prikkete da hun var liten!

Fortsatt fin torsdag!

PS: Jeg er nå den lykkelige eier av gullende rene ører. Skal bestille ny time til avstøpning, så blir det nye ørepropper snart!

Fullfartgave når man skal bort

2011-10-04T18:49:00.000+02:00

Som mange i min generasjon sliter jeg litt med å tilpasse meg voksenlivet, og sånne ting som julekort og takkekort har ikke heeelt satt seg enda.

På fredag slo det meg plutselig at det muligens er god kutyme å ta med gaver til vertskapet når man er invitert på middag og overnatting. På lørdag. Og siden jeg ikke er så dreven på sånt, har jeg ikke akkurat noe lager av vertskapsgaver liggende heller (jeg nekter å kalle det vertinnegaver. Ærlig talt.).

Men jeg hadde lyst til å sy, og stoff har jeg i hvert fall liggende så det holder, så det ble et enkelt handlenett.

Stoffet er et belagt bomullsstoff fra Jysk, kjøpt inn som duk til hagebryllupsfesten i fjor. Kan altså vaskes i maskin på 40 grader - glimrende.

Nettet er helt enkelt. Innersømmene er sydd først rette mot rette og så vrengt og sydd vrange mot vrange, så det er ingen synlige sårkanter. Kassefasongen er ganske enkelt lagd ved å sy over og klippe av hjørnene. Sømmene er skjult med en liten bit skråbånd.

Det er veldig greit å sy ting som ikke må ha noe bestemt ferdig mål - bare å brette og klippe og sy der det ser omtrent passe ut. Og grafisk, symmetrisk mønster gjør det enklere å klippe rett også. Kanskje jeg må sy noen til oss selv også? Alle våre handlenett er nemlig ferdigkjøpte...

Og ellers?
Takk for tips om babyneglesaks! Nå har jeg jo en del broderisakser, men jeg trenger en saks til å klippe floker av Ellevilde med, og jeg er alltid redd for å stikke henne med de spisse saksene som er skarpe nok. Så babyneglesaks skal bli! Så skal vi se om ikke vi får ryddet opp i flokemarerittet til flokefrua. Det er allerede nesten like ille i høst som det var i våres, så noe må gjøres før vinteren kommer og frua virkelig begynner å bygge syvende-far-i-huset-pels.

Liker ikke klippe. Liker ikke greie.

Ellers har det vært stille her siden fårikålfesten uten fårikål (til meg, altså, de andre spiste bæ). Jeg hadde med to flasker hvitvin til uttesting - den første funket dårlig (varm i hodet, kald i kroppen, snufsete og sår i munnen med ildrøde lepper og hjertebank etter mindre enn et halvt glass), den andre funket mye bedre (bare litt sår i munnen og tett i pusten dagen etter).

Kose er mye bedre.

For andre med histaminintoleranse kan jeg jo opplyse om at den jeg tålte best, er Laroche Chablis 2009/2010, og hemmeligheten er sannsynligvis at den ikke er lagret, verken på fat eller flaske, at den er tørr og har relativt lavt innhold av både syre og sukker.

Kooooose! Ikke strikke!

Helt uten mén slipper jeg jo likevel ikke unna en flaske hvitvin og mange timer med prating på pinnestol, men hyggelig selskap og en kveld uten å tenke på alt man ikke egentlig klarer var som vanlig verdt prisen.

Mmmm.

I morgen skal jeg til doktormannen og se om han kan få ut voksen som sitter fast i øret mitt. Jeg har dryppet olje i øret i to dager i håp om at det skal la seg gjøre og jeg slipper å dra til spesialist. Olje som renner inn i øret er for øvrig en pekuliær opplevelse. Ikke ekkelt eller vondt, bare rart.

Men nå er det lydbok og strikketøy som gjelder!

Ha en fin kveld, alle sammen!

Blomster og garn

2011-10-01T10:16:00.000+02:00

Stort bedre blir det vel ikke?

Torsdagens bytur ble bomtur hva øreproppavstøpning angår, ørene mine var nemlig fulle fra før. Og damen i butikken tok ikke sjansen på å plukke ut voksen, så da må jeg til doktoren først og rydde opp.

Men garn ble det, og litt handling og mye skravling hos Stine.

Først var det Pickles' åpne lager som sto på programmet. Her var det trangt! Og dårlig lys, men det gikk an å stikke hodet ut av døra med garnnøstene, så jeg fikk bestemt meg etter mye om og men.

To hesper myk og deilig entrådet, tykk Abuelita til en julegave.

Og nok Pickles Merino Silk til en genser til meg:

Luksusgarn til luksusgenser!

Det var mye som fristet, men nå har jeg i hvert fall klemt litt på det og vet hva jeg skal bestille neste gang!

Etterpå trasket jeg ned Grünerløkka, kjøpte litt mat og satte meg i parken på Olaf Ryes og spiste. Så stakk jeg innom Elna Oslo sy- og servicesenter, for der hadde jeg sett garnnøster i vinduet. Og de hadde litt fra både her og der, Viking, en god del Drops, Sandnes og Rauma og litt forskjellig annet.

Så da ble det med noen nøster med den nye Pumo Melange, som har helt fantastiske farger jeg slett ikke klarer å gjengi med mitt lille søplekamera.

Og en saks.

Jeg glemmer nemlig sakser over alt. Kanskje på tide å lære seg å se etter før man setter seg i stolen?

Skummelt...

Blomster i september
Det er ikke mye som blomstrer nå, og høstblomstrende planter skal nok en gang på ønskelista. Mest dahlia, som jeg (som vanlig) var alt for sent ute med å få i jorda. Neste år! Da! Hadde jeg vært kjappere, kunne de ha blomstret i mange uker allerede - nå rekker de så vidt å slå ut så pass at jeg får ryddet i merkingen før frosten tar dem, kanskje allerede til uka.

Her er et lite utvalg:

Det er flere, så jeg har lagd et eget album med bilder fra gårsdagens runde, det kan beskues her, for de som har interesse av blomster og blader.

Storhjortetrøsten er sommerfuglmagnet.

Og fluene har funnet en gjenglemt sibirvalmue.

Et prakteksemplar av en blekksopp. Synd jeg ikke tåler å spise den...

Og ellers?
Ellers var det stille her i går, og det burde det kanskje vært i dag også. Men snart kommer det en fyr som skal kjøpe den gamle kaminen vår (som ikke var så gammel), og i kveld skal vi til gode venner og spise fårikål. Det vil si, jeg skal spise medbrakt, siden jeg ikke tåler verken kål, får eller pepper. Men det blir hyggelig likevel! Hvile kan jeg gjøre etterpå.

Ellevilde vil være med å ta bilde av sopp.

God helg til dere alle sammen!

Halvvanter

2011-09-28T19:20:00.001+02:00

Halvvanter er det ikke så ofte jeg hører folk si lenger - er det helt på vei ut? Snakker man bare om håndleddsvarmere (som jo er noe annet) og pulsvanter (som er det samme som håndleddsvarmere)? Jeg liker halvvanter, jeg. Fingerløse vanter er vel forsåvidt også riktig ord, men jeg liker dem med litt fingre.

Dette var helgens strikketøys, strikket med samme garn som lua jeg strikket forrige helg. Mønsteret er Angora Gloves, gratis på Ravelry, men småfingret som jeg er, har jeg strikket dem med tynnere garn enn i mønsteret.

Veldig raskt å strikke, selv med bare tre strømpepinner til fingrene... Husket ikke hvor de to siste var før jeg var ferdig med alle ti fingrene. Ja, ja. Selve vanten strikket jeg med magic loop, og siden jeg hadde rekt opp en del av lua, fant jeg ikke to garnender på nøstet, så da ble de strikket etter hverandre i stedet for samtidig.

Høyre- og venstrevanten er like, så her er det ingen fare for å komme hjem fra byen med vantene på feil hånd. Tre rader ribbestrikk på hver finger. Trikset litt med masketallet til fingrene for å få ribbestrikken til å gå opp. Ravelry-side her.

Og ellers?
Disse var jo altså ferdig på søndag, og skulle liksom blogges på mandag, men da var nettilgangen vår som sunket i jorden. Tullenor lovet bedring, ble forsinket og beklaget, og nettilgangen har kommet litt om kvelden og vært borte igjen om morgenen, men i formiddag var det endelig i orden.

Hva skal du med internett? Du har jo meg!

Jeg skal ikke nekte for at jeg var ganske desperat på slutten. Jeg så til og med kveldsnytt i går, og jeg ser vanligvis ikke noe annet enn fotball på tv (lyd + bevegelse = mye mer slitsomt enn å lese nyheter på nettavis).

Men jeg var også mer våken, ikke så tung i hodet, litt rastløs... Samtidig hadde jeg det ikke så travelt med å stå opp etter formiddagshvilen. Hmmm.

Mulig det er på sin plass med litt porsjonering av nettbruken. Jeg sitter jo vanligvis her og strikker, og pcen står på bordet ved siden av, så jeg får med meg alt av oppdateringer i "real time". Får vurdere å lukke den av og til, tror jeg.

Lukke øynene også?

I morgen blir det mindre pc, i hvert fall, for da er det Oslotur på programmet. Avstøpning til ørepropper står øverst på lista, deretter har jeg tenkt meg innom åpent lager hos Pickles før jeg stikker innom Stine på Helt sort. Så det blir kanskje litt garn å vise fram også?

Hejdå!

Himmelsk skjerf og knappesuksess

2011-09-25T10:48:00.001+02:00

Det var ikke bare halvferdige ting i strikkehylla mi. Det lå også et ferdig skjerf der, som bare ventet på blokking. Et riktig deilig et, som har tatt uendelig lang tid å strikke, men som definitivt var verdt all innsatsen.

Skjerfet er strikket med mønsteret fra midtpartiet på Det Slitsomme Sjalet, dvs. gratismønsteret My Heaven av Ravelry-designeren Patusha. Jeg la opp 67 masker og strikket noen rader riller. Deretter strikket jeg tre masker rillekant (to hadde holdt), en halv repetisjon i hver ende (inkludert midtmasken i diagrammet), og fem hele repetisjoner i midten.

Det strikkes mønster på begge sider, og det er rillestrikk. Ikke noen hvilerader, med andre ord, men det gikk lett å lære seg utenat, så det gikk greit etter en stund. Dessuten er sjalet er likt på begge sider.

Garnet er Cashmere 28/4 fra garnudsalg.dk, 80 % lammeull og 20 % kasjmir. Nok kasjmir til å gjøre det florlett, og nok til at det krøller... Men jeg prøver å rette og riste det ordentlig ut hver gang jeg tar det av meg og å brette det pent sammen. Garnet har 700 meter pr 100 gram, men overhodet ikke sytrådfølelse. Etter vask "blomstret" det også flott, og ble luftigere.

Ikke så lett å blokke sånne store skjerf. Først var det bredere og kortere, men jeg syntes ikke mønsteret fløyt riktig i lengderetningen, så jeg tok det opp og lagde det smalere og lengre.

Alt i alt er jeg strålende fornøyd, med den dype, støvete lillafargen, mønsteret som er litt mid-century-aktig, størrelsen, det lette, varme garnet og i det hele tatt.

Ravelry-side her.

God knappegjetning
Sånne skjerf kan jo ikke bare bli hjemme på stas, så i går fikk det være med på Oslotur sammen med gode venner. Nøstebarn og Bentes på Bjølsen var blant det som sto på programmet.

På Nøstebarn ble det litt ull/silke-garn, og litt totråds merino. Dessuten passer undertegnede rett inn i største barnestørrelse langermede ull/silke-trøyer, så da ble det en av dem også.

Bentes en liten og veldig, veldig full butikk, med garn fra mange leverandører - Garnstudio, DSA, Dale, Permin og sikkert flere jeg ikke husker. Det ble litt garn til en gave jeg planlegger, og så ble det knapper.

Uten noen av plaggene med meg var det jo litt på lykke og fromme jeg plukket ut tre sett, jeg har ikke hatt for vane å være veldig flink til å huske farger. Men denne gangen satt det, gitt!

Knapper til Emelie:

Og til Buckwheat:

Skrekkelig dårlig bilde, men de passer bra, altså!

Og til drømmegenseren:

Ikke verst!

Og ellers?
Mens jeg var borte i går, fikk mannen slipt og lakket gulvet under den kommende ovnen, sparklet over det gamle hullet i pipa og tatt ned isolasjonen rundt pipa på loftet. Og støvsugd hele huset. Imponerende innsats! Bare synd det ligger et sånt deilig støvlag i hele stua...

Så i dag blir det støvtørking på meg, og mer lakking, vasking og maling på mannen. Nå er jeg ikke så god på sånne lukter, så jeg satser på å holde meg i hagen en del. På tide å få inn noen potteplanter snart også, og kanskje begynne å rydde og møblere litt i planterommet i kjelleren, som nå er ferdigmalt og har dør!

Gjæsp!

Kommende uke (og neste) er det ferie fra balansenøkkelkurset. Har ambisjoner om å komme meg til byen likevel, for å ta avstøpning til formstøpte ørepropper. De kan man nemlig bruke helt tette filtre i, og hvis jeg ikke hører en lyd, bør vel mannen kunne snekre hyller i kjelleren?

Sove mer? Ja?

Nyt søndagen etter beste evne, folkens!

Live and let die

2011-09-22T16:39:00.000+02:00

Det er ikke mange steder i livet man føler at man har full kontroll, er den eneste som bestemmer, og bestemmer alt. Men i strikkehylla mi er det jeg som er sjefen. Der er jeg gud, så å si, og gir liv og tar liv etter eget forgodtbefinnende.

Nyryddet hylle. Fortsatt veldig full.

Men noen ganger tar skaperiveren litt overhånd, og da tvinger det seg fram et ubønnhørlig behov for utrenskning. Litt ubehagelige assosiasjoner kan man jo få av sånt, men her er det de sterkestes rett som gjelder.

Kanskje det trengs litt slanking nedenfor hylla også?
Mini Me blir snart Makro Me...

Den siste ukens gjennomgang tvang seg fram da antallet pågående prosjekter rundet dusinet, og flere presset på for å se dagens lys. Sommerens uavsluttede er for lengst flyttet til "hibernating" på Ravelry og til bakerst i hylla i påvente av varmere tider, men det var allerede på tide å kvitte seg med høstens daukjøtt.

Først: Ut med alt jeg ikke egentlig trenger

Så entrelac-puta havnet bakerst i hylla. Ut av sirkulasjon til en gang jeg faktisk trenger flere strikketøy. Og putetrekk.

Så: Ut med alt som ikke egentlig virker

Nylig påbegynt Echo Flower shawl i drops lace. Her blir mønsteret helt borte, synes jeg, det er bare kaos. Dessuten fikk jeg vondt i hodet av å strikke en del av radene. Har prøvd mønsteret før også uten å få det til å funke skikkelig. Dessuten hadde jeg tenkt at det skulle være en gave, men etter å ha tenkt litt til, tror jeg ikke det passer til mottakeren. Prøver på nytt med et annet mønster senere - til en annen mottaker.

Her er sokkene jeg begynte på allerede borte. Måtte bare innse at småflettene i Inlay ble for tunge for meg å strikke, og dessuten var garnet for loddent så de syntes dårlig. Dette skal få gjenoppstå som noe atskillig enklere, for garnet er kjempedigg.

Tvilstilfellene

Nok en gang, Dark and Stormy. Pt2 tar livet av fingrene mine, i hvert fall i denne fargen. Seriøst usikker på hva jeg skal gjøre med denne. Hespe opp og vaske garnet? Foreløpig tatt ut av sirkulasjon og stappet bakerst i en hylle. Så kan den ligge der og skamme seg til den (ev. jeg) kommer på bedre tanker.

Under tvil har jeg beholdt Det Slitsomme Sjalet i hylla. Jeg er snart halvveis på borden, og må fortsatt se på mønsteret for hver.eneste.maske. Men det er så fint, så jeg har ikke hjerte til å rekke det opp eller legge det bort. Får prøve å strikke en repetisjon om dagen, eller noe...

Drømmegenseren i pashmina - denne syntes jeg så stor ut, men etter å ha målt den mot eksisterende innbyggere i klesskapet, ser den ut til å være passe. Så da kjører vi på!

Tynn, brun Buckwheat - litt i korteste laget, men jeg var redd for å få for lite garn. Det ser ikke ut til å bli noe problem, så jeg kunne nok ha strikket den lengre. Men jeg tror den kommer til å bli brukt uansett, så da fortsetter jeg.

De overlevende
Resten ble uten større innsigelser funnet interessante og vellykkede nok til å bli med videre.

Deilige Emelie - strikkes i Austermann Royal sokkegarn med kasjmir og silke. Ikke noe som helst å utsette på denne, egentlig, her er det bare å kjøre på.

Hilja vest med egenkomponert mønster. Dvs., det er en variasjon over mønsteret på vanten Stig. Denne er jeg ikke sånn kjempeentusiastisk over, kjenner jeg, men jeg har planlagt den veldig lenge, og jeg trenger strikkevester til vinteren. Så det er bare å komme seg gjennom mønsterstrikken, så går sikkert resten i en fei. Håper jeg. Og så håper jeg at det er nok garn, hvis ikke blir jeg sur.

Husbondkofta er så vidt startet, og ser bra ut så langt. Dette er et langtidsprosjekt, mannen er forespeilet ferdig kofte neste jul. Ganske tungt å strikke såpass stramt med to farger, men garnet er i hvert fall mykt.

Så er det fjorårsfavoritten Starsky, som rett og slett ble for varm å strikke på i sommer. Her er jeg godt i gang med andre forstykke, så det er ikke så lenge til mønsterstrikkingen er ferdig og ermene kan startes. Og det er egentlig helt greit, siden jeg må se på mønsteret tre ganger på hver rad - både på retten og vrangen. Litt slitsomt, kan du si.

Det siste prosjektet er en hemmelighet, så det får dere ikke se, men det er stort nok til å være buss- og togstrikketøy til godt over jul.

Det betyr at prosjektantallet er nede i imponerende syv og et halvt. Hah! Fortsatt i hvert fall tre for mye, og fire som er alt for like, men jeg mistenker at helga kommer til å innebære mange timer med lydbok og glattstrikk, så da får nok jakkene og genseren fart på seg. Litt flere ermer i vente enn jeg setter pris på, men det får stå sin prøve.

Og ellers?
Kurs i går, var flink og dro rett hjem etterpå. Like fullt veldig sliten i dag, men så har det vært en tettpakket uke. I morgen er det sikkert bedre, for da bør jeg komme meg ett eller annet sted for å kjøpe maling til brannmuren som bør være malt før nyovnen skal monteres - kanskje til uka? Vi lider fargekvaler, men har tenkt å prøve med en lys, grålig, sennepsgul variant.

- Finner du musa? Jeg er sikker på at den er
her inne et sted!

Og for ordens skyld: Jeg har ikke sett James Bond-filmen jeg har rappa tittelen fra, så for alt jeg vet, kan det hende den ikke passer i det hele tatt...

Nå: Middag!

Snart: Helg!

Helg og høst

2011-09-18T19:39:00.001+02:00

Nok en helg er over (snart, i hvert fall), og jeg må begynne å ta inn over meg at det er høst. Og at det blir mørkt om kvelden. Og at det er umulig å ta bilder om kvelden med dårlig kompaktkamera. Så her kommer høstens første runde med enda dårligere bilder enn vanlig...

Høsthelgestrikketøys
Også denne helga har jeg strikket litt småtteri som avbrekk fra den uendelige rekka gensere og jakker og sjal som venter i hylla. En i utgangspunktet veldig enkel lue, men med litt komplikasjoner...

Garnet er Rowan Felted Tweed DK, en ~~skitdyrt~~ fantastisk garn, passe mykt og spraglete og deilig. Først kjøpte jeg det for å strikke en hatt. Men den må strikkes med veldig tynne pinner i forhold til garnet, og det tok ikke lang tid før jeg skjønte at dette var misbruk av hender på høyt nivå. Ikke ble det så stivt heller, siden garnet er mykt.

Så dermed ble garnet omdisponert til en mer omgjengelig lue. Valget falt på Rikke, en enkel rillestrikket sak av Sarah Young, gratis og greier.

I følge mønsteret strikkes annenhver rad rett og vrang, men jeg strikket bare rett, vrangmaskehemmet som jeg er, og snudde bak med wrap&turn, bortsett fra på slutten.

Dessuten gikk jeg ned en halv pinnestørrelse på både kanten og selve lua, siden jeg har lite hode. Og kortet ned kanten fra 15 til 7 riller for å få mer av en basker-fasong på lua.

Og siden jeg er i besittelse av nevnte lille hode, fulgte jeg også tipset fra en del som hadde strikket den før, og stoppet på 8 inches i stedet for å strikke helt til 9. Jeg syntes den så lang ut, men den skulle jo være baggy...

Den var for stor. ALT for stor. Så etter å ha strikket den ferdig, rakk jeg opp igjen, og startet fellinga på 17 cm, noe jeg har hatt god erfaring med før.

Så nå passer den atskillig bedre! Også til min spissnesede, ufokuserte pappvennine. Og den er passe myk og tynn og kjekk til høstværet som er meldt framover. Jeg liker sånne enkle, nøytrale luer i godt garn. Og siden jeg rakk opp, har jeg over et nøste igjen, så neste helg blir det kanskje fingerløse vanter også?

Flere detaljer å finne på Ravelry.

Lall, sweet lall
Det er veldig sjelden jeg lager noe som ikke kan brukes til noe. Ok, sjal er kanskje ikke sånn kjempenyttig, men det er i hvert fall klesplagg. Mulig det har noe å gjøre med at jeg ikke kan jobbe lenger, men jeg har blitt helt absurd opptatt av produktivitet og nytteverdi. Men etter en fleip med mannen her en kveld jeg var usedvanlig lykkelig over å kunne legge meg for å sove, måtte jeg ta nåla fatt og brodere et lite bilde.

Veldig enkelt broderi, men det enkle osv. Teknikken er en slags svartsøm, men jeg har sikkert brutt alle regler som kan brytes i denne ganske rigide broderiformen. Det er jo ikke svart på hvitt en gang, men brunt på blått.

Så nå gjelder det bare å finne ut hvordan sånt rammes inn, og å finne en passende ramme, så skal denne opp over senga på soverommet!

Og lall er som i bysselalle, selvfølgelig. Er det forresten vanlig å si, eller er det bare oss?

Og ellers?
Helg er ikke alltid så avslappende, siden det er så mye man synes man bør gjøre, men i dag har det i hvert fall vært rolig her. Enn så lenge - om en halvtime starter Lillestrøm - Vålerenga, og da skal du nok få høre dame som kan hyle. Og skrike. Av glede og i panikk. Hvis det da ikke blir så slitsomt at jeg begraver meg i strikketøyet og skrur av lyden i stedet.

Skal det være litt salat til musen? Ikke?

Uka er tett og fin i starten, før den åpner seg behagelig opp mot slutten. Det kan vi like. I morgen håper vi på litt tull med ull med Karen, og en tur på strikkekafé på kvelden så mannen får hamret litt i kjelleren. Deretter er det Jessheim på programmet tirsdag og Oslo onsdag, og så blir det stille en stund, tenker jeg.

Ellevilde har oppdaget at hun matcher puffen jeg har lagd til mannen, perfekt.
Så da er det jo ingen tvil om hvem som har krav på den.

Mye strikketid blir det i hvert fall, på buss og tog og i godstolen etterpå.

Lykke til med ny uke!

Pinnetest og litt handling

2011-09-16T11:37:00.000+02:00

Nå har jeg strikket litt med Du store alpakkas nye metallpinner Hverdags, og tenkte jeg skulle skrive litt om hva jeg synes om dem. Og bare så det er sagt: Pinnene har jeg kjøpt ærlig og redelig.

Jeg har brukt rundpinner i størrelse 2 mm, 3 og 3,5, til litt forskjellige prosjekter. Noen bare til prøvelapper, andre til en hel del. Pinnene koster litt over 30 kroner stykket, så dette er rimelige pinner.

For det første: Pinnene er spisse. Så spisse at du skjønner hvorfor det heter "needles" på engelsk. Det liker jeg veldig godt, men det er kanskje ikke noen fordel hvis du strikker kjempestramt og har lett for å strikke hull i fingeren. Men det er også forskjell på dem (det er billigpinner, tross alt), så sjekk spissen og se hvor skarp den ser ut, ellers må du kanskje fram med fila.

Spissen til høyre ser nesten "knekt" ut, og er veldig skarp.

Den tynneste pinnen bøyde seg veldig lett. Jeg strikker løst, og pleier ikke å verken bøye eller knekke pinner annet enn hvis jeg setter meg på dem, men denne bøyde seg. Jeg bøyde den bare tilbake, så det er for så vidt ikke noe problem, men nok en gang: Kanskje ikke det beste hvis du har jerngrep om pinnene.

2 mm og 3,5 mm.

Vaieren er myk og retter seg godt ut. Den er litt "seig" i starten, som gummi, men blir glattere med litt bruk. Den er også litt tykkere på tykkere pinner, og jeg tror jeg likte den litt tykkere varianten best. Den tynne er veldig myk.

Tett! Jevnt! Utrolige 25 masker pr 10 cm! Vellykket koftetest.

I det hele tatt likte jeg godt de tre pinnene jeg har prøvd i 3 og 3,5 mm. Den ene er i skarpeste laget, men ellers strikker jeg jevnt og pent på dem, de er ikke så verst å holde, og jeg liker at de er spisse. Jeg strikker som regel strammere med metallpinner enn med trepinner, og så også med disse. Det betyr at de er tyngre for meg å strikke med, men til prosjekter som trenger tett strikk, er de et supert alternativ til butte, gammeldagse pinner.

Alt i alt: Billig, men ganske bra, i hvert fall hvis du strikker noenlunde løst i utgangspunktet. Kanskje kan de være økonomialternativet til Addi lace (som jeg ikke har prøvd)? Men bytter nok ikke ut trepinnene mine, altså, de er tross alt mye lettere for hendene og blir nok brukt mest.

Handling i full fart
Du store alpakka skal dessverre skal legge ned butikken sin på Grünerløkka (de beholder den på Gran, men dit kommer jeg meg ikke uten at noen kjører). Det er 20 % rabatt på alle varer ut uka, og på onsdag løp jeg som en virvelvind gjennom butikken fem minutter før stengetid. Damen på jobb beklaget så mye at hun ikke kunne holde åpent lenger for meg, men hun skulle videre på skole og kunne ikke. Sånt skjer, og selv om jeg hadde liste, ble det litt tilfeldig hva jeg fant.

Tre nøster Fairytale til vinterens varmeste skjerf.
Det gule hadde jeg fra før.

Den nye Hverdags-garnet til en, vel, hverdagskofte.

Ti cm strømpepinner! Og pinnenummerbrikker.

Skulle gjerne hatt tid til å kjøpe en stabel med knapper, for eksempel...

Og ellers?
Onsdag ble en laaang dag, med en knallkveld med gode venner etter en kursdag som var atskillig bedre enn forrige uke - mest fordi jeg var mye bedre, og visste hvor jeg skulle og hva som skulle skje.

Sommerens søteste gjest - en hagesnegle, cepaea hortensis.

I går kom det pipemenner hit, og bar ut kaminen og feide pipa og fylte den opp med betong sånn at den er tett der den skal være tett og har åpninger der den skal ha. Ny (stor! fin! med kleberstein på sidene!) ovn er bestilt, og kommer om ikke så lenge. Så i vinter skal vi ikke fryse, i hvert fall.

Mini Me sover godt selv om puta er stygg.

I dag er det kaldt og klart og sol, og jeg øyner håp om litegranne haging selv om de siste to dagene har vært i overkant hektiske. Og blir det ikke i dag, blir det kanskje i morgen. Jeg har nok strikketøy å drive med mens jeg venter, i hvert fall...

Håper dere får ei fin helg, folkens!

Helgesysler

2011-09-12T18:30:00.000+02:00

Fredagskveldsbroderi
Fredag kveld var jeg alene hjemme og nokså sliten, så jeg parkerte i stolen med gamle håndarbeidspermer for å se om det var noe morsomt om broderi der. Med en liten tanke om å finne noe som passet til rutete kjøkkenhåndklær.

Cappelens store håndarbeidsserie fra 1978 eller der omkring.
Veldig hippie. Veldig politisk korrekt. Veldig mye bra og rart.

Og sannelig var det både litt av hvert å ta utgangspunkt i.

Etter litt drodling og litt testing endte jeg med en enkel, litt 60-tallsaktig bord jeg likte godt, i rødt/mørk rosa garn på blårutete håndkle.

Nei, jeg stryker ikke kjøkkenhåndklær.

Ikke fullt så fornøyd med garnet - fargevariasjonene er litt for subtile til et så åpent motiv, så det ser nesten falmet ut.

Og ja, det hadde nok blitt jevnere hvis jeg hadde strøket det først.

Nåja, det er kjøkkenhåndklær vi snakker om her, så det er ikke så farlig, men jeg har kjøpt ensfarget rødt garn i dag til de andre. For det blir nok flere - rutete stoff er enkelt å holde orden på, og sånne typer border broderer seg nesten selv. Og så kvalifiserer det jo nesten som nyttig?

Å lære to nye ting på en gang
Jeg er en smule strikkelei om dagen, de siste ukene har det vært full fart ute og full stopp hjemme, og da blir det mye strikketid mellom eskapadene. Så for å finne på noe nytt og spennende, fant jeg ut at jeg skulle lære meg kontstrikking, entrelac på engelsk. Gratis innføring ble funnet på Ravelry, og jeg satte i gang med knirkete superwashgarn i gilde farger.

Etter å ha trikset litt med mønsteret, hadde jeg teken, og begynte å lure på om jeg ikke hadde lest noe et sted om å strikke baklengs - her snur man nemlig arbeidet for hver 5.-6. maske, og det er jo klønete.

Etter mønsteret - ikke bra.

Etter eget forgodtbefinnende - mye bedre.

Knitty har alltid svar på alt, også på baklengsstrikking, og sammen med et par andre tips, begynte jeg å teste - denne gangen med stueavpassede farger og ordentlig ullgarn fra lageret.

Instinktet sier at jeg vil løfte masken over på venstre pinne, strikke den og slippe den tilbake på venstre pinne, men det går vel nesten like langsomt som å snu. Så jeg trener på å sno garnet over venstre pinne, men her må det brukes utrente muskler! Tester med rette pinner, så jeg kan sette venstre pinne i magen og slippe den mens jeg "kaster" garnet.

Fort går det ikke, men morsomt er det. Og kanskje det blir et putetrekk?

Og ellers?
Ellers har jeg begynt så vidt på drømmegenseren også. Så da er jeg vel oppe i tolv pågående strikkeprosjekter, noe som er i overkant selv for meg. Det må nok en intensiv ferdigstillingsrunde til snart, tenker jeg, og noe må nok parkeres for en stund. Den jakka i pt2, for eksempel, som jeg får krisevondt i hendene av å strikke på...

- Kom hit, bror, du trenger vask!

I dag har jeg vært på Jessheim for en b12-sprøyte og litt shopping. "Litt" ble ordet, siden nettbanken var nede før jeg dro, og jeg ikke fikk pengene over på riktig konto. Nuvel, så sparte jeg sikkert noen kroner. Men det ble pinner til kofte, i hvert fall, og et par forskjellige remedier for overføring av mønster til stoff. Jeg kjenner broderisyken er i ferd med å ta tak...

- Villa itte vask! - Jo, våte brødre trenger vask!

I morgen blir det hjemme og stille, onsdag er det bytur igjen. Med færre innlagte butikkstopp denne gangen, men kanskje tid til å treffe venner?

- Jeg skal gi deg vask, jeg!

Lykke til med den nye uka!