28.6.12

Park i andre etasje - The High Line

Sørvest på Manhattan ligger en park litt utenom det vanlige - i andre etasje! En gammel godstogsbru går fra 30. til 12. gate, og er bygd om til offentlig park, med landskaps- og plantedesign i verdensklasse.


Da vi begynte å planlegge New York-ferie i år, var The High Line et av de første stedene jeg satte opp på lista over steder å se. Og parken skuffet ikke! Selv en noe under middels hageinteressert husbond var mektig imponert.

Inngangen fra 23. gate - med heis. Hele parken er tilgjengelig med rullestol.

Vi gikk nedover parken fra 23. gate til 14., og selvfølgelig hadde knappen på fotoapparatet snudd seg selv, og det var for lyst i sola til å se det på skjermen, så alle bildene ble mørke og er photoshoppa tilbake til noenlunde realistisk farge.

Jernbaneskinnene er beholdt som en del av designet.

Brua ble bygd for å få livsfarlig godstogtrafikk bort fra gatene. Det røyk med så mange liv her at 10. aveny ble kalt "Death Avenue", og menn på hest, West Side Cowboys, måtte ri foran togene. I 1934 åpnet brua, og fjernet 104 livsfarlige togoverganger fra Manhattans vestside.


Etter hvert forsvant mye av godstogtrafikken, og den sørligste delen av brua ble revet i 1960. I 1980 rullet det siste toget ned High Line, og det var lenge usikkert hva som kom til å skje med konstruksjonen. I 1999 ble Friends of the High Line stiftet, og startet arbeidet med å gjøre om sporet til offentlig område. Etter ti års kamp, i 2009, ble første del av parken åpnet, og i 2011 åpnet den andre delen. Det arbeides fortsatt for å skaffe penger til den øverste delen.


Designet av parken ble utlyst som konkurranse, og vunnet av en samarbeidsgruppe bestående av James Corner Field Operations (Project Lead), Diller Scofidio + Renfro og plantedesigner Piet Oudolf. Oudolf er vel den mest kjente av disse, for plantefolk i hvert fall, med sine karakteristiske prærieinspirerte samplantinger. 


High Line Park er ikke noe unntak. Her er det mye gress og stauder som liker det tørt og solfylt, mye er omtrent like høyt, og det er plantet i klumper og "drifts". Det ser ut til at plantene trives godt sammen og balanserer hverandre godt, og beplantningen fungerer overraskende godt også på smale striper langs gangveien. 


Lenger nord er det mer skygge, og her er det mer trær og busker og skyggetålende underbeplantning. Planter og farger går igjen her og der hele veien, og fargene går i hvitt, rosa og orange - med myyyye grønt av forskjellige slag innimellom. 


Så her kommer et ras av bilder. Klikker du på et av dem, kommer de opp i større format, og du kan også bla gjennom bildene som slideshow. Enjoy!

Det er tross alt USA...






















I tillegg til å være en estetisk og hagemessig flott opplevelse, er parken et kjærkomment friskt pust i kvelende Manhattan-hete. Her er det skygge, plass å sole seg, små kafeer og vann å vasse barbeint i. Parken var stappfull av folk, som overalt i Manhattan, men New Yorkerne er vant til å gå i kø. Og med litt skygge og litt bris fra Hudson var det tross alt en svært forfriskende tur. Anbefales på det varmeste!

Og ellers?

Ellers har vi vært hjemme i to og et halvt døgn, og jeg har stort sett sovet. Vel, bortsett fra i natt, da. Skikkelig jet lag, med andre ord. Men det får bare ta den tida det tar, her er det ingenting som skjer og i hvert fall ingenting som haster. 

Hvordan formen ellers har overlevd utskeielsen er jeg fortsatt usikker på, siden jeg er så sabla trøtt og svimete. Men det kjennes ikke sånn helt aller verst ut, så jeg lever fortsatt i håpet om at kortison, doble doser antihistaminer og avsindige mengder histaminnedbrytende enzymer skal ha reddet meg gjennom ukas utskeielser. 

En guttepus i hver armkrok er bra avslapping.

Kattene er i hvert fall veldig fornøyd med å ha en matmor som sover hele dagen, akkurat som dem. Ludde er bortevekk, men det hadde vi regnet med. Hun var her dagen før vi kom hjem, og har nok tatt seg en tur da finværet kom. I morgen er det meldt regn, så da dukker hun nok opp. 

Plass til to puser på fanget også. 

Og selvfølgelig er det godt å være hjemme, selv om halve hodet og en hel del av hjertet er igjen i New York. Det tok noen dager før byen tok fatt, men jeg kan aldri huske at jeg tidligere har vært i en by hvor jeg rett og slett bare kunne blitt. Så tilbake, det skal vi i hvert fall, før eller senere! I mellomtiden nyter vi stillhet, god plass, tykt dopapir, kjølige netter, ingen køer, kjente rutiner som roer hodet og et lass med selskapssyke katter. 

Og snart er det helg!

25.6.12

Ukas beste overraskelse - Pride March

Nå hadde jeg egentlig ikke tenkt å skrive mer før jeg kom hjem, men gårsdagen ble så hyggelig at jeg er nødt til å skrive litt. Og vise noen bilder.

Vi visste at det var NYC Pride Week mens vi var her, men hadde ikke egentlig planlagt å få med oss noen arrangementer. Men så skulle vi på en bokhandelrunde i nabolaget i går, og gikk rett på starten av The March, den årlige gay pride paraden.


Først ute var Gay Riders, og lydnivået i gata nådde nye høyder mens publikum jublet og motorsyklene ruste. Dermed var gåsehuden et faktum, og vi ble stående å se på. Kameraet var selvfølgelig igjen hjemme, så alle bildene er tatt med telefonen over hodet, stående på tå.


NYC Pride March har vært arrangert årlig siden 1970, og er mer et demonstrasjonstog enn en glitterparade. Det er organisasjoner som marsjerer, med paroler og flagg og selvfølgelig musikk.


Og dette var overraskende sterkt. Vi ble stående å se i over en time, og flere ganger med gåsehud og tårer i øynene. Jubelen og applausen fra publikum var også fantastisk, og de politiske parolene høstet stort sett mer applaus enn de litt mer lettbeinte.



Aller mest applaus fikk lokale politikere, politi, brannvesenet og militære.







Og da det kom en bil med homofile fra US Army forbi, kom både tårene og gåsehuden. Fram til september i fjor var det nemlig ikke lov å være åpent homofil i hæren.


Det var en senator jeg har glemt navnet på:


Og selvfølgelig Governor Cuomo, som sørget for at New York i fjor ble en av seks stater i USA der homofile kan gifte seg. Sammen med ham gikk par som har giftet seg i de elleve månedene som har gått, og nå var det ikke lenger tvil om at jeg hadde tårer i øyekroken.



Så lykkelige mennesker skal du lete lenge etter. I det hele tatt var hele paraden preget av optimisme og feiring, selv om det også var ganske krasse paroler, spesielt mot kirke og pave. 


Men selvfølgelig var det også dansing, bling og musikk og glade mennesker.



Det er enda flere bilder og videoer, har du lyst til å se på dem, finner du dem her.

Da vi ble slitne, gikk vi og spiste på Big Daddy's Diner ved Union Square. Så surret vi en lang stund på Barnes and Noble, og da vi kom ut igjen, holdt marsjen fortsatt på! Men vi var sårbeinte og slitne og nøyde oss med en tur på Strand etter brukte bøker.

Kvelden ble avsluttet på britisk pub i Brooklyn - en av de få stedene i denne byen med en bakgård det er lov å røyke i. Man kan selvfølgelig diskutere hvor fornuftig det var, dagen før vi reiser, men så har aldri fornuft vært min sterkeste side. Veldig hyggelig var det derimot unektelig.

Men nå er eventyret snart slutt. Om noen få timer setter vi oss på flyet, og i morgen tidlig er vi hjemme. Det skal bli helt greit, men jeg kommer til å savne New York...


24.6.12

Varmt, vått og mere garn

Allerede siste hele dagen i New York! I morgen snur vi nesa hjemover. Som vanlig forsvinner ferien som dugg for varm Manhattan-sol, og det er både trist og godt at det snart er slutt.

Vi har sett masse. Og opplevd masse. Varme, regn, torden, steder, mennesker, bygninger, parker - og selvfølgelig garn.

Torsdag

Torsdag var den absolutt varmeste dagen mens vi har vært her, med temperaturer nesten opp mot førti grader og høy luftfuktighet. Uutholdelig på Manhattan, men perfekt strandvær, med andre ord.

Linda tar en Monroe light i vinden.

Først prøvde vi å ta en båt som gikk bare i helgene, og det var jo nødvendigvis ikke noen suksess. Så da ble det subway en times tid i stedet, ut til Rockaway Beach. Etter å ha lett litt etter et ok sted, deretter lett etter mat, kjøpt parasoll og lett litt til etter et ok sted, sank vi sammen og brukte noen timer på sløving i skyggen og leking i bølgene. Fantastisk deilig, med frisk vind inn fra sjøen.

Strand så langt øyet rekker.

Det er offentlig strand og boardwalk langs hele Rockaway, men det er bare lov å bade der det er badevakt. Vi dro motsatt vei av strømmen av ungdommer på subwayen, og fant flotte badesteder uten alt for mye folk omtrent midt på øya (halvøya?).

Fredag

Fredag var det meldt regn og torden om ettermiddagen, og siden det fortsatt var skrekkelig varmt, tok vi sjansen på en båttur på formiddagen, ut til Liberty Island og Ellis Island.

Ikke spesielt truende foreløpig.

Vi var sultne da vi kom frem til Liberty Island, etter mye styr med sikkerhetssjekk og køing for å komme inn på båten. Så vi satte oss ute for å spise lunsj. Plutselig begynte det å blåse opp, alle skrek opp og løp i ly.

Begynner å se mørkt ut...

Vi løp rundt øya for å få noen bilder av Frihetsstatuen, og så tilbake til "skuret" der køen til båten var. Damen selv var uansett stengt for oppussing, så det var omtrent det vi hadde planlagt, om enn ikke i samme tempo.

Regnskyllene blåste gjennom tunnellen - på langs. 

Så brakte det løs. Lyn, torden og høljeregn i en skala jeg aldri har sett før. Vi sto ganske godt skjermet, men ble fortsatt våte, siden regnet blåste ned gjennom "tunnelen" vi sto i som store skyer. Lynet slo ned i Frihetsgudinnen, og folkemengden hvinte som om vi var på tivoli. Og på sekundene vi var ute (med paraply) for å komme ombord på båten, ble vi klissvåte. Bilder ble det ikke noe av, vi hadde nok med å holde kameraet tørt.

Regnvær over Manhattan.

Men innen vi kom til Ellis Island hadde regnværet dratt videre inn over Manhattan, og vi tørket litt i vinden på  båten, så det ble en liten tur på immigrantmuseet.

Mottakshallen på Ellis Island. Her gikk grand-grandonkelen hans gjennom en gang mellom 1906 og 1910.

Noen utstillinger orket vi ikke å se, men vi fikk lett etter mannens grand-grandonkel i arkivene der. Vi fant ham ikke, men har nå tilgang til arkivet på nett, så vi kan lete mer hjemmefra.

Leting etter Alfred Hougen. Som vi ikke fant.


Lørdag

I går var det Upper Westside, Central Park, Upper East Side og High Line Park vi tenkte å se. Ruta var selvfølgelig "tilfeldigvis" lagt innom to garnbutikker. Men den startet på Shake Shack på 86. gate, med berømt økoburger og rettferdig milkshake.

Dårlig mobilbilde, ikke noe stort utvalg, men fine ting det de hadde.

Så fant vi den rareste zen-vev-butikk-studioet jeg har vært i. Ikke at det er så mange, og jeg mistenker at de som regel er rare. Loop of  the Looms er et Saori-studio, og to små japanske damer virret rundt der og glemte at jeg skulle betale i hvert fall to ganger (de hadde tatt med seg varene, så ikke noe håp om å bare gå), og surret fra vev til vev på bakrommet som nyvåkna humler. Vi begynte å lure på om det var en slags test for å se om vi var zen nok til å få lov til å kjøpe noe, det tok så lang tid.

Saorivevstudio

Saori er en en slags japansk zeninspirert friveving, der man lager stygge, men intuitive ting på små, utrolig smarte vever. Ikke min greie sånn resultatmessig, men garnet (og vevene) er stilige.

Det peneste jeg så der inne. 

Så det ble skjekrok og silkegarn med hjem.


Dette var på Upper East Side, så vi krysset gjennom Central Park ved reservoaret og surret litt nedover før vi kom ut på Upper West Side.

Trapp hugget rett inn i Manhattans grunnfjell, Central Park.

Da var vi rett ved The Yarn Company, gitt, og der var garnhimmelen. Hyllene bugnet av håndfarget, eksklusivt garn, mye av det ikke til salgs noe annet sted.

Oh, my.

Den ene siden av "The Style Isle"- bare garn som er eksklusive for Yarn Company.

Så her ble posen full og lommeboka tom. Skulle gjerne hatt med hele butikken... Men disse har også nettbutikk, selv om det mangler en del bilder, så det skal vel være mulig å få tak i mer senere.

Fra venstre: Briar Rose Fibers' silkemerino lace, en liten kone merino og rustfritt stål-garn fra habu, en hespe grønt silkegarn fra Spirit Trail Fiberworks, effektgarn fra Berroco, to hesper Malabrigo Lace, et nøste Ripple effektgarn og et hespe Soxie fra The Great Airondack Yarn Company, Inc. 

På vei hjem gikk vi ned deler av Highline Park, et gammelt godsjernbanespor ombygd til park. Fantastisk! Plantene og designet her er så bra at det fortjener et eget innlegg, men her er et par smakebiter.

"Inngangen"fra 23. gate.

Piet Oudolfs lett gjenkjennelige præriebeplantning.

Og nå er det altså søndag. Planen i dag er å stort sett ta det med ro og lade opp til turen hjem, men det blir nok en liten tur på Strand og Barnes and Noble nedi gata her for å bruke resten av dollarsene våre på bøker.

Formen har naturlig nok blitt dårligere utover i uka, med mye gåing, mye mat jeg tåler sånn passe, øl, røyk og et massivt trykk av lyder, lukter, folk og andre inntrykk. I går var jeg også så ubegripelig lur at jeg drakk milkshake med kaffe, og betalte med lett sjangling, hjertebank og bein som sviktet på vei hjem. Men jeg hang på armen til mannen og kom meg hjem på et vis, og det bedret seg ut over kvelden. Ikke mer kaffe på denne frua, det er helt sikkert. Men ellers får man jo decaf overalt i denne byen, så det har blitt en del iskaffe. 

Hvor mye krefter det har kostet, vet jeg vel ikke før om noen uker. Men det føles ikke som om jeg har presset veldig hardt - det største problemet så langt er egentlig at jeg ikke er vant til å gå med sko lenger, og har gnagsår og vannblemmer som om jeg hadde gått Oslo-Trondheim. Men det går jo over. 

Men nå gleder vi oss til å komme hjem til godstol, katter og stillhet, selv om det har vært en fantastisk uke!

Fortsatt fin søndag, folkens!