Andersen, en skjehistorie og en nær-slutten-opplevelse

Jeg har slitt ut trillebagen min. Sist vi dro hjem ti kilo tørrfor, begynte hjulene å sjangle. Dessuten holder veska på å rakne. Det var på tide å oppgradere.

Etter litt rekognosering skjønte jeg at det var best å bruke litt kronasjer på skikkelig tysk kvalitet, så dermed:

Møt Andersen!

Mitt nye vidunder er altså en Andersen shopper. Bredbeint og fin, nesten halvmeter'n mellom hjulene. Det gjør den stødig og god å manøvrere.

Hjulene er store, og kan tas av med ethåndsgrep for vasking og stell. Og: De kan skiftes hvis de går i stykker.

Håndtaket kan selvfølgelig slås ned.

Og høyden justeres trinnløst! Genialt for små damer! 

Veska rommer førti liter, og står åpen av seg selv.

Den løsnes enkelt fra ramma...

Som har en utfellbar rampe så det blir plass til en kasse øl! Jeg har ikke orket å gå ned i kjelleren og hente en for å prøve, men stoler på produsenten her. Makslast på Andersen skal være 40 kilo, så det bør gå et par kasser på, faktisk. Og hvis jeg slanker meg litt, kan mannen trille meg hjem fra butikken når jeg blir for sliten!

Andersen og jeg skal nok bli riktig gode venner, tenker jeg.

Så nære vi var....
Jeg har brukt min egen sjalsmasketabell, og oppdaget at den ikke hjelper mot overmot og spenningssøken.

Jeg har strikket Feather Duster, et genialt lite sjal, av Lotus Cashmere kjøpt hos Projo (tror ikke de har det lenger?). Hespene har 55 gram, 366 meter, så jeg håpte å skvise ut en repetisjon mer enn i mønsteret.

Etter de foreskrevne seks repetisjonene fant jeg fram tabellen og begynte å regne. Og kom til at det kanskje var akkurat nok garn til en repetisjon til,

Vel, det var det akkurat ikke. Fikk felt av omtrent 3/4, men da var det slutt.

Nå er det ingen krise, og det var jo også derfor jeg tok sjansen, for dette mønsteret kan avsluttes et par rader før uten at det gjør noe, tror jeg. Jeg må bare rekke opp og felle av på nytt. Sukk.

Det var i hvert fall selvforskyldt. Og spennende ble det jo.

Festen er over, og det er skjeer igjen!
I hvert fall noen teskjeer. Fredagskvelden ble perfekt finfin, selv om jeg ikke klarte å holde meg sober.

Etter en halvtime på verdens hardeste og høyeste benker begynte kjeven å få en velkjent stramming som fortsatte opp i hodet, og hoftene hylte.

Jeg skjønte at om jeg skulle klare å bli ute, måtte det bedøvelse til. Jeg er "heldig" og har en ganske stor "energikreditt" på gode dager, og kan dermed til en viss grad prioritere å overforbruke krefter så lenge jeg kan hente meg inn etterpå. Dermed: Corona.

På slutten av kvelden var jeg småkvalm og lei av Corona og unnet meg en flaske Carlsberg. Da får Linda sånne lepper:

Helt uten leppestift. Wow. Histaminer er rare ting.

Men konserten var en av de aller beste jeg har sett dem gjøre (og det har blitt en del gjennom ti år), det var fantastisk stemning og gode venner jeg sjelden ser, og jeg kan stå oppreist i dag!!!

I går sov jeg mye og lå og leste gamle bøker om igjen, for pulsen ble faretruende høy hver gang jeg reiste meg. Men jeg kjørte på med dobbel dose allergimedisiner og generøse mengder vann, lavhistaminmat og c-vitaminer. I dag føles det som histaminnivået er noenlunde normalt, jeg er bare litt skjør i hodet og skal nok ikke løfte så tungt. Fantastisk!

Og ellers?
Noenlunde oppegående form er bra, for i dag skal Andersen og jeg på svenskehandel med en kamerat. Diettmathylla på Maximat skal tømmes og apoteket raides for alt som spalter laktose. Litt risikabelt sånn formmessig, men jeg har ikke råd til å la være når jeg får sjansen.

Ellers er hagen i ferd med å bli lysere. Mye lysere. Naboen skal bygge ny garasje, og skjærer ned en hel del seljer og annet som har blitt skrekkelig høyt de siste årene. Det gjør stor forskjell, gitt! Det blir lysere på arbeidsrommet mitt også, og formiddagssola kommer tilbake på trappa om våren. Fint!

Mikro kan kunsten å slappe av. Skikkelig.

Men nå skal jeg finne fram kjølebager og handlenett og gjøre meg klar for harryhandel!

Nyt resten av helga!